Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På lite, flatt platå på toppen: Røys av middels rundkamp, utkastet og uten klar markering. Steinene hviler direkte på berget. Tverrmål 7m.
2024: Lokaliteten ble befart i forbindelse med planlegging av VA-anlegg for hyttene. Gravrøysen ble målt inn på nytt, men problemer med kartfilene gjorde at det fremdeles er gammel geometri som synes i kartet. Imidlertid er opprinnelig kartfesting ganske god, om ikke helt nøyaktig. Opprinnelig beskrivelse stemmer også godt med situasjonen i 2024. En strømmast er plassert like i utkanten av røysen.
Området vart kartlagd i 2001 av Paul Johan Undheim ifm. bygging av en veg.
Tradisjonsopplysninger fortel at det eldste tunet skal ha vært her oppe. Staden vart påvist saman med Jan Rune Dyrhaug, som hadde fått opplysningane frå sine besteforeldre. Ved gardsdelinga i 1657 skal den nye parten ha bygd tun noko lenger ned, men det gamle kan ha blitt brukt lenger.
Kartlegginga påviste tufter etter minst tre hus, kor to av husa vart datert til mellomalder.
Mange tufter her er registrerte i 1989 i samband med Sefrak. Mål, bilete, beskrivingar og himmelretningar stemmer ikkje over eins. Det er difor særs usikkert hva som er kva i dette området. Tunet bør i høgste grad kontrollregistrerast. Det står der at den gamle kyrkjevegen gjekk like nedanfor tuftene, og at de er ei gamal bru inne i skogen.