Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Helleren er ca. 6m dyp. Høyden ved Inngangen er ca. 1,5m og går ned til ca. 1/2m innerst. Den gir god ly, slik at det kan være god grunn til å regne med at den har vært tilholdssted for folk i forhistorisk tid.
Oppe på toppen av neset, hvor det var gresskledde tuer etter sjøfuglreir, fant vi opplagt kuppelstein som dannet to røyser, med ca. 4,5 meters avstand. Endel kuppelstein var synlig i begge røyser, som ellers var overvokst med gresstorv.
Gruve med tipp. Beliggende på hjørne av skråning og bekkedrag. NØ for Inngangen til Kontraktsgruva. Gruveinngang orientert mot SV, med steintipp i svak vifteform mot hjørnet av fjellvegg. Pent tørmurte stein vegger på begge sider av inngangen, meget godt bevart. Veggene har en gradvis forhøyning fra utgangen og innover til en høyde av 1,2 meter. I indre del synlig takbærende stolper, tverrliggere og planke vegger ved innslaget, tak av dette. Plan flate fra innslaget og ut mot terrasse som leder mot tippen. I front av inngang ligger en tverrbjelke, ellers ingen synlige trerester - overgrodd gulvflate. Start nedrasing - bakre indre del 6,2 meter Lengde inngang - trevegg (tørrmur) 7 meter. Indre bredde 2,5 meter. Ytre bredde tørrmur 3 meter. Indre bredde tørrmur 1,2 meter. Lengde bakre del inngang - tipp front 11,6 meter.
Prøvestikk 1: To små avslag av flint og en jernbit av mulig nyere dato. Flintfunn gjort i øvre del kan være utpløyd steinalderboplass. Prøvestikk 3: Tre små og en større flintbit. Prøvestikk 9: En liten bit flint, avslag. Konklusjon: Det ble funnet to forskjellige områder hvor flint knyttet til menneskelig aktivitet har funnet sted innenfor planområdet. Prøvestikk 1, 3 og 9 knytter seg til det nedre området, mens prøvestikk 6 viser at det også har vært steinbrukende aktivitet øst og nord for dette. Den store forskjellen i høyde mellom de to områdene viser at det øverste området er betraktelig eldre enn det nederste.
Prøvestikk 6: Ett avslag av flint, noe polert. Funnet stammer fra nederste del av dyrkingslaget i overgangen til leirelaget. Konklusjon: Det ble funnet to forskjellige områder hvor flint knyttet til menneskelig aktivitet har funnet sted innenfor planområdet. Prøvestikk 1, 3 og 9 knytter seg til det nedre området, mens prøvestikk 6 viser at det også har vært steinbrukende aktivitet øst og nord for dette. Den store forskjellen i høyde mellom de to områdene viser at det øverste området er betraktelig eldre enn det nederste.
Beliggende i fjellskråning nedenfor Vest og Sør for Viftehuset til Kontraktsgruva. Ligger det to gruveinnslag. Den en rett nedenfor huset den andre Sør Vest for huset på sørsiden i skråningen til et bekkefar.
Hulvei som fortsatt er i bruk, og derav noe forstyrret av kjøring med moderne kjøretøy. det er satt opp bom i nederste del av veien, og den blir ikke lenger utsatt for slik forstyrrelse. I det tydeligste partiet er veifarey 130 cm bredt, uthulingen av veien er 140 cm dyp, og den kan følges i nærmere 80 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området er registrert i fleire omganger. Både i 1997 og 1999. Det ble funnet bosetningsspor i området, blant anna rester etter fleire førhistorisk hus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Store deler av det avtorvede området bærer preg av inngrep fra nyere tid. Dette gjelder både sjakt A og B i en lengde på omlag 30m. Kokegropene som er funnet er relativt typiske for det som er vanlig på/nær gårdsboplassområde fra eldre jernalder, periodene romersk jernalder/folkevandringstid. Flere av stolpehullene er av en størrelse som tilsier at eventuelle hus også er fra denne perioden. Antakeligvis er de mest markerte av bosetningssporene fra tidsrommet ca. 200-600 e. Kr. Den store avlange strukturen i sjakt B er ut fra stratigrafiske forhold yngre enn dette. Plasseringen i planet med delvise gjennomskjæringer av ulike strukturer tilsier at det er "flere faser" i området. Et par av kokegropene i sjakt A er klart yngre enn stolpehull i samme sjakta. Det er også mulig at dette er tilfelle innenfor sjakt B. Funn av ett keramikkskår i toppen av et av stolpehullene i sjakt A og i ildsted i sjakt B støtter en datering til eldre jernalder. I toppen av et par av strukturene er det også funnet små slaggklumper/jernbiter på 2-3cm. Dette viser også at strukturene antageligvis er fra jernalderen.
Her er funnet 10 strukturer (en av nyere dato?). I tillegg til disse strukturene er det påvist noen litt mer spredt. De aller fleste strukturene er trolig bunnlaget i kokegroper eller ildsteder. Et par av dem kan være stolpehull. Strukturer med skjørbrent stein og trekull er tolket som kokegroper. I de tilfellene der fyllmassen består av en del reint trekull, men inneholder relativt lite stein, er strukturene hovedsaklig tolket som ildsteder. De minste strukturene med lite eller ingenting av skjørbrent stein er hovedsaklig tolket som ildsteder eller stolpehull. Mengden med trekull har her betydning for tolkningen. En av strukturene inneholder relativt mye skjørbrent stein, men svært lite trekull. Dette kan være ei kokegrop der steinene er varmet opp et annet sted enn i gropa (eksempler på slike strukturer kjent fra Tornes, Fræna kommune og Aure i Sykkylven). Undergrunnen rundt strukturene er for det meste litt grusholdig mens den enkelte steder er litt steinete. I noen tilfeller kan det derfor være vanskelig å skille ut om småsteinene er plassert der som kokstein, eller og de bare har ligget naturlig på stedet og at strukturen således representerer ildsteder. De påviste strukturene har altså sammenheng med et bosetningsområde fra forhistorisk tid som strekker seg oppover fra det lille neset. Bosetningssporene ser ut til å konsentrere seg om den høyestliggende delen av "ryggen." Her er det trolig tørrest. I området er det tidligere gjort funn fra steinalderen og funnet en gullring fra bronsealder.De fleste strukturene har trolig sammenheng med matlaging (kokegroper og ildsteder). De mulige stolpehullene antyder at det kan ligge hus like ved. store deler av boplassområdet er trolig ødelagt av tidligere veibygging. Arkeologiske registreringer utført vår/sommer 1997 (Geir Dyrnes) viser at boplassområdet strekker seg noe oppover mot vest. Det er også mulig at det har strukket seg nedover mot øst mot neset på motsatt side av veien, men her er det gjort inngrep i nyere tid. Også her ble det påvist strukturer ved registreringen tidligere på året, men ved snitting viste det seg at disse måtte være av nyere dato .