Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Førreformatorisk veifar beliggende i utmark like ved gravhaug R23334. Veifaret strekker seg fra gravhaugen i sør til veien opp til Skogfaret i nordøst. I den nordøstre enden deler veifaret seg i to traseer. Veien er ca 66 m lang.
Beskrivelse fra lokalitet:
200 m vest for tunet på Kl¿bu søndre og 75 m nordvest for Skotrøa. Bergnabb med spektakul¿r utsikt mot vest.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 8 m Høyde: 0,5 m Type: Rundhaug Attributter: Plyndringsgrop ;Noe usikker som fornminne. Beliggenheten taler for. Massen består i hovedsak av jord, med noe stein.
Rundrøys. Klart markert. Bygd av middels rundkamp, noen mindre bruddstein. Litt jordblandet. Jevnt avrundet, toppet. Urørt. Gressbevokst, stein i dagen på N-siden. 3 større rogn. D 4m, h 1m. Inntil 50m SØ for røysa og inntil 20m NV: Ca 10 røyser av samme materiale som forannevnte, uklart markerte, ujevn form, urørte. Noe mose- og gressbevokste. Noe mindre lauvkratt. D 3-6m, h 0,5-0,7m. Trolig rydningsrøyser.
Nr 19 måler 10 x 12 m. Det kan se ut som det er en lang haug, som tydelig er delt på midten. Rasert, og innsøkk var tydelig å se. Overgrodd med einer, lyng og ormegress. (Parelius, 1966). Røysa måler 12m N-S og 12m Ø-V og ble oppfattet som rund. Røysa er ca 1,4m høg og bygget av rullestein med største mål mellom 20-40cm. Rullestein ligger godt synlig i dagen i midten og i søndre halvdel. I midten av røysa er det to utkastede områder. Det lengst i vest måler 1,6 x 2m, 90cm dypt. Det østre utkastede området måler 2,5 x 3m, 90cm dypt. Rett utenfor haugfoten i Ø er et krater, som muligens tilsvarer Parelius røys nr 20. Krateret var overvokst, men neppe noen røys slik jeg så det ved registreringen. En traktorveg går helt inntil vestre kant av røysa. Ved befaringen av røys 19 kunne jeg konstatere at det relativt nylig er "rotet" i overflatevegetasjonen på røysa nærmest traktorvegen. Dette ser ikke ut til å ha skadet røysa, selv om det kan defineres som "et mindre inngrep" i et fredet kulturminne. Jeg er også kritisk til bruken av traktorvegen idet denne har medført inngrep innenfor 5 meterssonen omkring røysa, samt at traktorvegen delvis går over røysfoten i V. (de topografiske forhold begrenser imidlertid alternativ motorisert ferdsel forbi røysa). (Lars Erik Narmo, 1993).
Feltet består av 20-30 flate rundrøyser eller steinlegninger. 3av røysene i feltets Ø-ligste og høyeste del og nærmest et trigpkt er temmelig sikre gravrøyser. Likeledes en røys på toppen av en lavere rygg lenger i V og kloss i delet til hytten "Venhaug". De øvrige som hovedsakelig ligger i den bratte hellingen av ryggen, kan skyldes rydning og er derfor usikre som fornminner. Dette gjelder også for to på "Venhaugs" grunn Ø for selve hytten. De sikre fornminnene og resten av de usikre ligger på 25/45. De sikre røysene er klart markerte og tydelig i terrenget. Bygget av middels stor rundkamp. De er urørte og bevokst med gress og lyng. D 4-6m, h 0,2-0,5m. De øvrige røysene går mer i ett med terrenget. Er bare overtorvet i kantene og består av stein av mer varierende størrelse enn de foregående. For noens vedkommende er kanten noe uregelmessig. De aller fleste er bygget inntil eller omkring en større blokk. Den V-ligste og laveste som er temmelig sikker gravrøys, er markert med en fotkjede av inntil 0,5m store rundkamp. Alle virker urørte. D 4-5m, h 0,2-0,3m unntatt den V-ligste som er 10m i d, h 0,3-0,4m.