Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Nr 39, den østligste, ligger ca. 30 meter opp fra sjøen. Den måler 9 x 8 m. Den var tydelig utkastet, og det var umulig å finne noe kammer. Mye stein synlig, ellers var den overgrodd med lyng og einer i kantene.
Røysa ligger noe lenger vest, 28m opp fra sjøen. Den er rund, med en diameter på 7m. Den var utkastet og overgrodd med lyng og einer i kantene, men mye stein synlig. Det er mulig at det i midten er rester av et gravkammer.
Lokaliteten ligger i Årstadveien 22, på Statsarkivets eiendom. Det ble påvist to automatisk fredede kulturminner innenfor området. Området hvor lokaliteten ble påvist er svært utbygd, men et dyrkningslag og en kokegrop ble funnet under en asfaltert vei og indikerer at mye av undergrunnene ligger urørt. Deler av lokaliteten ligger under to garasjer som ble bygget av tyskerne under krigen. Mye er trolig bevart under disse bygningene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nr 1 ligger få meter vest for gjerdet mot naboeiendommen. Sørvest for naustene, anslagsvis 30-40m opp fra sjøen. Sterkt rasert, men omkretsen står igjen, slik at røysen er lett å finne, ca 8m i tverrmål. Kvister vokser i krateret.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Per 2007 er røysa helt overvokst av lyngvegetasjon. Ingen steiner synlige.
En steinrøys som ligger noe lenger opp, 5-6m vest for sjøveien, deformert, måler nå ca 4m i tverrmål, klungerbusk vokser nå i midten. Må etter all sannsynlighet være rester av en røys. Pr 2006 dekker bunnvegetasjon (særlig mose) steinene. Den fremstår derfor som mindre (ca. 3m i diameter).
Juli 2008 var området svært tettvokst med vegetasjon og gran- og bjørketrær.Så vanskelig å ta seg fram. Det er gravd en dreneringsgrøft noen meter øst for røysa og steinkretsen fra dyrkamarka og ned til sjøen. Røysa er svært overvokst. Det er i tillegg kastet noe avfall på den.
Lokaliteten består av en steintuft, som måler ca 5,3m N-S og 4,8 m Ø-V. Den består for det meste av lyng- og mosebevokst, kantete store stein Tufta består av en opptil 70 - 80 cm høy rundaktig røys etter delvis nedrast oppmuring, som er opptil et par meter tykk. I midten er et 45cm dypt søkk, ca 1,5 x 1,5m. Det er spor etter en åpning i S, ca 40cm bred. Det er ingen løsmasser i eller omkring røysa. Røysa ble delvis ryddet for lyng og mose. Trolig representerer tufta restene etter ei falkefangerhytte. Det er ikke kjent noe tradisjonsstoff omkring falkefangst på Smøla. Både jaktfalk og vandrerfalk er tilstede i faunabildet på Smøla i dag, riktignok i liten grad. Stedsnavn i nærheten av utbyggingsområdet for Vindparken, som Nord Falkhaugen og Sør Falkhaugen rett Ø for Grønurdvatnet, indikerer også at falken har hatt en viss betydning. Falkefangerhytta ligger midt i et område med store myrområder inneholdende en biotop som passer falken utmerket. Sammenlikner en lok 28 med tufter av andre falkefangerhytter ser en umiddelbart likheten. Tuftene er tilnærmet sirkelrunde, Som regel 3-5m i tvm. Tufta kan vise seg både som ringrøys og ringvoll. Hytta har imidlertid hatt et stolpebygd overbygg og vært kledd med torv eller duk. Skriftlig belegg for drift i 1548. Mulig tolkning: gravrøys