Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
F9: Fangstanlegg av groper. 16 fangstgroper i VSV/ØNØ-orientert system utover S-vendt nes i Aursunden. Ikke nærmere beskrevet. Ytterligere 3 fangstgroper fjernet mellom F9 og elva i Ø.
F10: Fangstanlegg av groper. 7 fangstgroper i ØSØ/VNV-orientert system langs tange ut i Gloma ved utløpet i Aursunden. Ikke nærmere beskrevet. Flere fangstgraver skal finnes langs V-lige elvebredd mellom F10 og F7 i NØ.
Helt på kanten av lia, der den går bratt ned mot myra: Dyregrav med voll.Antagelig opprinnelig rund. Uklart markert. Gamle mosegrodde trestubber langs kanten. Brunstgrop i bunnen. D 3m, dybde 1m. Vollens br 0,5m, h 0,2m. Kan være usikker som dyregrav.
Fremstillingsplassen er synlig som en rektangulært formet struktur. Strukturen er orientert Ø-V, og ser nærmest ut som en tuft. Lengden er 4,5m, mens bredden er 2m. Slagg ble først påvist i den vestlige delen, der den lå synlig i dagen. Den vestlige delen av strukturen har form som en forsenkning som synes å være erodert. I Ø fremstår strukturen som en forhøyning, som måler 2,5 x 1m. Omkring forhøyningen er det grøfter som er 0,5m brede og 0,3m dype. Det ble tatt et prøvestikk i den SV-lige delen av forhøyningen. Stratigrafien i prøvestikket viste at det er et 0,12 m tykt lag med slagg, kull og knust sjaktmateriale (brent leire) under torvlaget. Det er vanskelig å si noe konkret om organiseringa av jernfremstillingsplassen fordi den er skada av demninga like ved. Slagghaugen har muligens ligger der det i dag er forsenkning med spredte slaggbiter. Slagget har forøvrig vedavtrykk, noe som tyder på at en har benyttta sjaktovner med slaggrop. Det ble heller ikke påvist kullgroper ved befaringen. Dette indikerer at jernfremstillingsplassen er fra eldre jernalder.
Ytterst på brinken. Rundhaug, markert med fotkjede unntatt i SØ-kanten. Her en jordfast blokk, 2x1,5m. I V og NV betår fotkjeden av større blokker, inntil 1x0,5m. På disse sider er haugen høyest. Haugen er steinblandet og i N-kanten ligger 3 nylig utsprengte steiner. Bevokst med gress og løvbusker. Urørt? D 8m, h 0,8-1,4m.