Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Stor, rund haug, ca. 16 m i tverrmål og godt over 1 m høg. I midten var en vid, grunn grop. Det ble tatt noen prøvestikk med jordbor, som viste at hele haugen var opplagt av jord uten særlig steinblanding. Bare mot midten var det antydning til stein i ca. 1 m¿s dybde. Enkelte av stikkene avslørte også kullspor fra ca. 50 - 60 cm¿s dyp under overflaten, ikke langt fra sentrum. Haugen må regnes for å være helt sikker og et av de mest imponerende fornminner i Børsaområdet, og så vidt vites, den største haug i Skaun kommune. Magne Holje opplyste også at den skulle gå under navnet ¿Kongehaugen¿. Det ble ved besøket ikke anledning til noen nøyaktig tråling av terrenget, men det er ikke utrolig at det skulle finnes flere fornminner i området.
Reisverk med saltak og tilbygg med pulttak. Oppholdsrom 3,24 m x 2,6 m, mønehøyde 3,42 m og rafthøyde 2,42 m. Tilbygg, forgang 2,11 m x 2,6 m, pulttak 2,46 m og 2,06 m. Tilbygg 1,24 m x 1,59 m med pulttak 1,93 m og 1,69 m.
Bygget i 1911 for NEC av August Olofsson og Henry Rudi. To køyer satt inn i tilbygget/inngang på 1970-tallet av Paal Y. Johansen. Disponeres av Velferden i Ny-Ålesund.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Bygd av Henry Rudi og August Olofson fra Småland, for Ernest Mansfield i 1911 før Northern Exploration Company Ltd. formelt var stiftet. Hytta sto ferdig 15.september 1911. Hytta er oppkalt etter Mansfields datter Zoe. Rudi lå her som vaktmann og drev med fangst.
Fangsten i Krossfjorden startet for alvor i 1914- 15 og nesten hver sesong deretter fram til annen verdenskrig har det vært drevet overvintringsfangst i området. Blant annet lå Georg Nilsen på fangst på Camp Zoe i 1921-22. Han var ventet til Kings Bay julen 1921, men dukket ikke opp. Det ble derfor satt i gang en leteaksjon etter ham. Den endte med at Møkleby og Simonsen fra den Geofysiske stasjonen på Kvadehuken dro ut for å lete, og omkom på Danskeøya da robåten de satt i, ble tatt av issørpe og drev nordover. I 1965 ble det funnet ei rifle med en uavfyrt patron ved Kapp Guissez. Like ved lå menneskeknokler. Dette kan tyde på at Georg Nilsen hadde møtt en isbjørn.
Paal Y. Johansen, kokk i Kings Bay, utførte på 1970-tallet mye arbeid på hytta, blant annet satt inn to senger i inngangspartiet. Da hytta ble tatt i bruk av Velferden hadde den ikke vært brukt på lenge, ettersom det var langt å ro og hestekreftene på småbåtene i Ny-Ålesund var få.
Gravfelt bestående av i alt minst 17 gravhauger, trolig finnes flere. Gravfeltet ble første gang registrert av Fredrik Gaustad i august 1971, gravhaug 1-9, mens Kristine Johansen kontrollerte gravfeltet etter nyttårsorkanen i 1991/1992 og registrerte da ytterligere 5 gravhauger. Rut Helene Langebrekke Nilsen har også registrert gravminner på feltet i 2006. Alle registratorer bemerker at det trolig finnes fler gravminner enn de som er registrert. En nedbeiting av området hadde trolig medført at flere gravminner kommer frem. (Den nordre gravhaugen er registrert separat og har fått idnr. 1026171, men er innlemmet innenfor gravfeltets lokalitet).
Lokalitet 1 ble lokalisert SØ på Lutelandet, i østlig del av Sone SØ ved Dyrtopp. Den ligger 7-8m o.h. i et lett kupert kulturlandskap som er i ferd med å gro igjen av ungskog (selje og bjørk). Prøvestikkene ble tatt på en smal avlang Ø-V gående flate med gresskledd skogsbunn. Rundt flaten skrånte bergflater oppover mot lyngvegetasjon, busker og trær. Like mot V ble Lok 3 funnet og mot N lå Lok 9. Lokalitetsflaten er avgrenset av vegetasjonsdekket berg opp mot S, V og N. Mot Ø smalner flaten inn og skrår ned mot et myrlendt daldrag som ender i sjøen mot S. I dette daldraget ble Lok 22 påvist. Det ble totalt tatt 9 prøvestikk på Lok 1 men kun ett var funnførende (prøvestikk HH7). Det funnførende prøvestikket ble avgrenset av funntomme prøvestikk (HJ5, HH36, HH8, KT5), og topografisk av bergflater og skrinn undergrunn mot S og N. Alle prøvestikk på Lok 1 ble gravd manuelt. Lokalitetsflaten er beregnet til 386m2. Stratigrafi I de øverste 30cm av det funnførende prøvestikket var det svart, feit matjord med enkelte kullfragmenter. Kullfragmentene er tolket som rester etter moderne avsviing i området. Det ble funnet flere moderne glasskår i dette laget. I det funnførende laget under var det grå humusholdig sand med flere nevestore steiner. Her ble det også påvist enkelte kullfragmenter. Prøvestikket er vertikalt avgrenset av lys brun finkornet sand og mye stein. Lokaliteten er ikke definert som en kulturlagslokalitet. Funn og funnsammensetning Funnmaterialet på lokaliteten bestod av 24 skjøre skiferfragmenter, et basisfragment av en skiferpil med tange og et fragment av en flintflekke. Skiferpilfragmentet har surringshakk på begge sider av tangen. Ettersom fragmentet er forvitret er det vanskelig å vurdere form på tverrsnittet. Flintflekken som ble funnet er en proksimalende med retusj langs en kant, trolig propellretusj. Det kan dreie seg om et tangefragment av pilespiss (A-pil) som er skuddskadet. Den har vært utsatt for varme, er krakelert og sprengt i to fragmenter. Tolkning Det ble ikke samlet inn materiale for 14C-datering fra Lok 1. På tross av inngående undersøkelser med mange prøvestikk ble det kun påvist funn i ett prøvestikk. Det må sies å være overraskende ettersom det funnførende stikket var relativt funnrikt med flere skiferfragmenter og to tidsdiagnostiske gjenstander. Det dreier seg om et basisfragment av en skiferpil som er vanlig å datere til midten av yngre steinalder og ett basisfragment av en mulig A-pil i flint. A-pilen støtter typologisk en datering for Lok 1 til yngre steinalder.
R05: Oval grop Mål: 4x2,5x0,4m. For beliggenhet: Se CQ 056-5-2, CQ 057-5-4, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet. Selvom alle gropene ligger i et meget godt elgterreng: ferske ekskrementer og liggeplasser, er det uvisst om gropene er dyregraver. Trekull er heller ikke funnet i dem. De kan derfor være noe usikre som fornminner.