Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger på en relativt lang, åpen flate avgrenset av bergknauser. Langs flaten går en skogsvei. Det ble funnet 5 brente og ubrente flintavslag i samme type lag som for prøvestikk 6 (10 m lenger sør), på mellom 20-40 cm dybde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
ligger på en relativt lang, åpen flate avgrenset av bergknauser. Langs flaten går en skogsvei. Det ble funnet 5 brente og ubrente flintavslag i samme type lag som for prøvestikk 6, på mellom 20-40 cm dybde
Det ble funnet 2 flintavslag (ett med retusj, kan være en mulig skraper) på mellom 10-20 cm dybde. Disse lå i overgangen mellom et tynt grått sandlag som kom frem under torven og et tykkere lag med rødbrun sandjord under
Dette ligger på en større, slett flate inne i det som har vært en beskyttet liten bukt i steinalderen. Det ble funnet tre flintavslag (ett med retusj). Funnene lå på mellom 10-20 cm dybde, i overgangen mellom torvjord og et grusblandet rødbrunt sandlag, samt 10 cm ned i dette laget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger på en liknende flate som prøvestikk 10, men denne flaten er noe smalere og ligger litt høyere i terrenget. Her ble det funnet ett flintavslag på mellom 10-20 cm dybde
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligger på en smal, slett flate inne i det som har vært en beskyttet liten bukt i steinalderen. Her ble det funnet ett flintavslag på mellom 10-20 cm dybde
Denne lokaliteten viste seg å ligge under en kullmile anlagt i nyere tid. Under torven lå et tykt lag kullholdig masse som i et skarpt skille gikk over i lysbrun sand ca 30 cm fra overflaten. Omtrent i dette skillet kom det frem et flintavslag, men fuktige masser og ingen tilgang på vann til solding gjør at flere funn lett kan ha blitt oversett.
4m NNV for bratt skråning ned mot veien finnes under pløying: Slaggklumper, på et område ca 4m i d. Påvist av Johan Brenna. Slaggprøver levert avd. konservator primo januar 1976.
Ligger på en lang, smal flate over en skråning ned til sjøen. Det kom frem ett flintavslag på mellom 10-15 cm dybde i toppen av et mørkt gråbrunt sandblandet lag like under torvjorda.
Gravrøys med rund form, 4,9 i diameter og 0,5 m høy. Gravrøys er dårlig markert, og har et tydelig krater i midten. Krateret er inntil 1,7 m NV-SØ og 1,5 m NØ-SV. Det er en fugletue vest på røysa. Det ble foretatt et prøvetsikk rett nord for krateret og løs, stablet, stein ble påvist.
En kraftig utkastet og forstyrret gravrøys, mål: 5,1 m N-S og 4,3 m Ø-V, og er 0,5 m høy. Røysa har krater som er ca. 1,5 m i diameter og inntil 0,5 m dypt. Røysa er veldig vanskelig å avgrense.