Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensning Lokalitet 2 lå helt NØ i Sone SØ. Lokaliteten lå i gammelt kulturlandskap, i et terreng som trolig har vært benyttet til beite/slåtteeng. Innmarken er en godt drenert og opparbeidet myr, noe som var tydelig i kulturlandskapets randsoner mot utmarken. Lokalitetsflaten var gresskledd med en del ung løvskog som har grodd frem på grunn av lav beiteaktivitet. Det definerte lokalitetsområdet lå på en stor terrasseflate med et NV-SØ gående daldrag NØ for lokaliteten. Terrenget falt bratt noen meter ned mot daldraget, hvor det rant en bekk. Mot V og S lå skog- og lyngkledde knauser og bergrygger. Mot Ø falt terrenget relativt bratt. Lokaliteten er definert ut fra funn av to økser fra yngre steinalder i et maskinelt prøvestikk (HABA7). Det ble gravd hovedsakelig maskinelle prøvestikk da torvdekket var til dels svært tykt. Lokalitetsavgrensingen er satt med utgangspunkt i topografiske forhold. På grunn av funnets karakter kan det ikke utelukkes at det kan være flere funn i området som ikke er fanget opp under registreringen. Lokaliteten lå ca 8-9m o.h. hvis man ser bort fra torvdekket. Flatestørrelsen ble estimert til ca 1270m2. Stratigrafi Det var dyp torv på store deler av terrassen hvor lokaliteten ble påvist. I den positive sjakten var torvtykkelsen mellom 120 og 165cm. De øverste 50cm av torven var løsere i konsistensen enn resten. Det var rester etter trær og trerøtter fra midten av torvedekket og nedover. Nederste del var mer nedbrutt enn det over. I østlig profil fremkom det under torven et tynt, ca 2-3cm, mørkt, kull- og sotholdig finsedimentert lag med mye nedbrutt organisk materiale (lag 2). Under dette var det en fin gulgrå sandmasse med mye organiske materiale. Dette sandlaget var i snitt ca 4cm tykt før det endte rett på berg. I den nordlige profilveggen falt berget kraftig mot vest. Lag 2 og 3 kunne observeres i østlig del av denne profilen før det forsvant og torven gikk rett på berg. Mot vest ble lagene også påvist, men mye tykkere enn i østlig profil. Funn og funnsammensetning Det ble funnet to bergartsøkser i sjakt HABA7. Begge var av diabas. Den ene øksen (øks 1) ble funnet på berg i bunnen av østlig del av sjakten. Den er med stor sannsynlighet deponert i lag 2. Den andre (øks 2) ble funnet i profilveggen i det mørkebrune til svarte kull/sotholdige laget som tilsvarer lag 2. Øks 1 er tverregget, 21cm lang og ca 3,7cm tykk. Tverrsnittet er rundovalt med enkelte fasettkanter. Nakkepartiet er spisst. Øks 2 er tverregget, ca 15,8cm lang og 3,7cm bred. Tverrsnittet er mer firesidig med avrundede kanter. Nakkepartiet er noe buttere enn på øks 1. Begge øksene er slipte og det kan ikke sees spor etter prikkhogging. Eggene er buet og eggfasetten rundet. Begge øksene er noe atypiske. Det dreier seg antagelig om en variant/overgangsform av mesolittiske trinnøkser og neolittiske vespestadøkser. Datering av lag 2 i sjakt HABA7 Begge øksene er med stor sannsynlighet deponert i lag 2, ca 20-30cm fra hverandre. Det ble tatt ut dateringsprøver både i nordlig og østlig profilvegg i lag 2. Begge prøvene ble analysert. 14C-dateringen i østlig profilvegg, hvor øks 2 ble funnet, resulterte i 485040 BP, som kalibrert tilsvarer 3640 f.Kr. (Beta-247846). Samme lag i nordlig profilvegg ble datert til 4760+40 BP, kalibrert 3630 f.Kr. (med to andre mulige avvik til 3580 eller 3530 f.Kr ¿ Beta-247842). Begge øksene dateres dermed med stor sikkerhet til midtre del av tidligneolitikum. Tolkning Konteksten de to øksene ble funnet i gjør det fristende å tolke funnet som et offerfunn hvor øksene har vært deponert i en rituell sammenheng. Undergrunnen i sjakten viser at mikrotopografien har vært svært ujevn, fuktig og myrlendt. Er denne observasjonen riktig virker ikke området godt egnet for bosetning. Et annet aspekt som taler for at funnene ikke representerer bosetning er det store antallet funntomme prøvestikk i området. Det ble påvist løsmasser i flere prøvestikk, men ikke gjort funn. I felt var en midlertidig tolkning at det hadde stått vann i området, eventuelt ett tjern, da øksene ble deponert. Dette fordi det går en bekk gjennom lokaliteten like ved øksefunnet og at flaten kan synes å ha en terskel mot Ø. De botaniske analysene gir imidlertid ingen indikasjon på at lag 2 er vannavsatt. En mer sannsynlig tolkning er dermed at øksene har vært lagt ned langs en bekk/elv, alternativt i et myrområde.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lokalitet 3 lå SØ på Lutelandet ved Dyrtopp, i østlig del av Sone SØ. Det funnførende området lå ca 9-10m o.h. på en delvis myrlendt flate preget av lyng, ungtrær, småbusker og partier med berg i dagen. Flaten var relativt skrinn med gjennomgående lite overdekning/løsmasser over berggrunnen. Det ble gjort funn i dagen i partier med eksponerte løsmasser mellom bergflater. Like Ø og NØ for lokaliteten ble to andre lokaliteter påvist, henholdsvis Lok 1 og Lok 9. Lokalitetsavgrensingen ble foretatt på bakgrunn av negative prøvestikk og av topografiske trekk. Størrelsen på lokaliteten er beregnet til 1666m2. Den ligger som en sørvendt flate i le fra og avgrenset mot NV av eksponert berg opp mot en høyde. Mot N-NØ faller terrenget ned mot myr med tykke torvlag. Mot Ø er flaten avgrenset av skrinn undergrunn og svakt fallende terreng mot løvskog og gjengrodd kulturlandskap. Mot S faller terrenget via eksponerte bergflater mot større myrområder. Med et hevet havnivå på ca 8-9m har lokaliteten hatt doble havneforhold med åpning både mot N og S. Stratigrafi Lokalitetsflaten var gjennomgående skrinn med mye berg i dagen og relativt lite overdekningsmasser. I prøvestikkene var det gjennomgående stratigrafiske trekket torvdekning av ulik tykkelse med et finkornet sandlag under. Alle prøvestikk ble avgrenset vertikalt i berggrunn. Enkelte steder ble det påvist funn i åpne skjæringer. Både den horisontale og vertikale funnfordelingen indikerer at materialet i stor grad er funnet in situ. Ingenting tyder på at det har vært omfattende moderne forstyrrelser eller dyrkningsaktivitet i området. I den grad lokalitetsflaten er forstyrret dreier det seg antagelig om naturlige prosesser og dyretråkk. Det ble totalt tatt 21 prøvestikk på og ved Lok 3 hvorav 7 prøvestikk var funnførende. De funnførende prøvestikkene var lokalisert NØ og S på flaten med et funntomt område mellom. Funn og funnsammensetning Til sammen ble det funnet 97 artefaktfunn i 7 funnførende prøvestikk og i åpne skjæringer på lokalitetsflaten. 49 funn var løsfunn, 3 funn i prøvestikk DN27, 1 i DN30, 9 i HJ27, 36 i HJ28, 7 i HH37, 3 i HH39 og 16 i prøvestikk SLB31. 48 % av funnene har trekk (krakelering) som tyder på at de er brent. De brente funnene er gjennomgående påvist øverst i prøvestikkene (bøttelag 1) og har antagelig sammenheng med avsviingsaktiviteten som har foregått på Lutelandet i historisk tid. Det er funnet både diagnostisk redskapsfunn og trekk i råstoffmaterialet som indikerer datering til senmesolitikum (SM). 48 % av materialet bestod av flint mens innslaget av kvarts og ulike typer kvartsitter var 40 %. Ettersom det ikke ble benyttet mikroskop under katalogiseringen må det tas forbehold om presisjonen når det gjelder skillet mellom kvarts og visse typer grå og lyse kvartsitter i katalogen. Det ble også funnet noe bergkrystall, mylonitt og bergart. I prøvestikk SLB31 ble det funnet et lite fiskesøkke med slipte furer på flatsidene og hakk langskortsidene av grå til svart kleberstein. Små fiskesøkker av kleber er et vestnorsk fenomen som hovedsakelig opptrer i senmesolitikum (Skjeldstad 2003). Funn av mikroflekker av flint, bergkrystall og kvarts, samt et fragment av en konisk mikroflekkekjerne peker også mot SM. Mikroflekker regnes som diagnostisk for det littiske materialet i senmesolitikum (Olsen 1992). I tillegg ble det funnet en bipolar kjerne, knakkestein med knusespor i en ende, en liten skraper og fragmenter av en slipeplate. Tolkning Lok 3 viste seg å bli en av de mest funnrike lokalitetene i undersøkelsen. Det ble ikke funnet kontekster som var egnet for 14C-datering slik at datering av lokaliteten utelukkende bygger på det arkeologiske materialet og tilgjengelige strandlinjerkurver. Det ble funnet kullfragmenter både i prøvestikk og på overflaten men dette antas å være fra avsviing av terrenget i historisk tid. Funnmaterialet med mikroflekker, fiskesøkke av kleber og konisk mikroflekkekjerne peker entydig mot en datering til senmesolitikum. Lokaliteten har i tillegg en klassisk plassering i landskapet med nærhet til samtidig strandlinje, god utsikt og tilgang til havner både fra S og fra N.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensning Lokaliteten lå V i Sone SØ i et stort NV-SØ gående daldrag. Den strakk seg fra ca 16 til 19-20m o.h. Fra dette punktet falt terrenget i begge retninger. Terrenget helte også svakt inn mot lokalitetens midtakse i lengderetningen, mot N og S, slik at dette partiet var mer fuktig og myrlendt enn langs sidene. Lokaliteten ble definert ut fra 15 funnførende prøvestikk og små sjakter. S og SV for lokaliteten lå en markant høyde. Høyden bestod for det meste av eksponert berg med høyeste punkt ca 33m o.h. Lokaliteten var avgrenset mot N av en NV-SØ gående, delvis lyngkledd, bergrygg. Mot Ø var den avgrenset av negative prøvestikk og mot V mange negative prøvestikk og bratt helling mot et myrlendt daldrag ned mot sjøen i S. Hoveddelen av lokaliteten har vært orientert mot SØ hvor man har hatt godt utsyn over sjøen. Fra Lok 7 er det utsyn ned mot flere steinalderlokaliteter (Lok 4, 5, 6, 8 og 11). Lok 6 lå like S for Lok 7, mens Lok 4, 5, 8 og 11 lå lenger mot SØ. Med en høyere vannstand har lokaliteten hatt to gode havner, og bukten inn fra Velavågane er spesielt egnet til havn, også i dag. I daldraget V for lokaliteten rant det en liten bekk mot sjøen. Det rant også en bekk i øst helt nederst i daldraget ved Lok 11. Vegetasjonen var preget av røsslyng og torv. Lokaliteten er estimert til å være ca 5000m2. I de øverste partiene av lokaliteten, hvor terrenget helte svakt mot Ø og V, ble det i to av de maskinelle prøvestikkene påvist flere flate steiner/steinheller. Det ble ikke gravd konvensjonelle søkesjakter på lokaliteten ettersom det ville kunne skade spor som var påvist fra steinalder. Det maskinelle prøvestikket SADX34 ble imidlertid utvidet noe for å få frem flere av steinhellene. I SADX35 ble det også påvist steinheller, men her ble ikke prøvestikket utvidet. Stratigrafi Torvtykkelsen varierte mye på lokaliteten, men det var en tendens til tykkere torv i østre del. I prøvestikk HFx44 og HFx45 som lå i denne delen, var tykkelsen omkring 35cm. Det var for øvrig også tykk torv i sørlig del inn mot den markante høyden. I prøvestikk HFx57 var det ca 45cm tykt torvdekke. Torvdekket var tynnest i det høyeste partiet på lokaliteten, (ca 15-20cm). I tillegg til manuelle og maskingravde prøvestikk ble det gravd to mindre sjakter (sjakt ØSx21, heretter kalt sjakt 1 og KTx32, heretter kalt sjakt 2) for å få en bedre oversikt over stratigrafien ved hjelp av beskrivende profiler. Profilene ble dokumentert med prøver, tegning og foto. I laveste del av lokaliteten mot øst ble det gravd to funnførende prøvestikk, henholdsvis HFx44 og HFx45. I HFx44 under torven var det et 25cm tykt mørkt gråbrunt, grusblandet sandlag som inneholdt noe kull/sot. I HFx45 ble det samme laget observert i en tykkelse på 8-12cm. Under dette laget fremkom en nedbrutt torvhorisont på ca 2-4cm. Under dette lå et lyst, grått siltlag. Omkring 25m mot V ble sjakt 1 og 2 gravd. I utvidelsen av sjakt 2 ble det også gravd et prøvestikk. I begge sjaktene ble det gjort interessante stratigrafiske observasjoner som ble 14C-datert. Torvtykkelsen i sjaktene varierte fra 20 til 30cm. Under torvlaget var det et lyst, brunt grusblandet sandlag med enkelte kullfragmenter. Dette laget var mellom 10 og 20cm tykt. I sjakt 2 var tilsvarende lag mer organisk. De fleste funnene av flint og beinfragmenter i dette området ble gjort i dette laget (lag 2). Under sandlaget ble det påvist en sterkt nedbrutt torvhorisont, som i sjakt 1 var ca 10cm og iblandet litt gråbrun sand og enkelte kullfragmenter. I sjakt 2 var den nedbrutte torvhorisonten (lag 3) betydelig tykkere, opp til 45cm, og virket mer heterogen. Generelt var laget mindre nedbrutt enn i sjakt 1. Dette kan skyldes lokaltopografiske forhold ettersom sjakt 1 lå mer ut på siden i daldraget hvor terrenget og undergrunnen var tørrere. I sjakt 1 lå det under torvhorisonten et rødbrunt kompakt sandlag. Mot bunnen av torvhorisonten i sjakt 2 var det mye rullestein med diameter rundt 20-40cm. Under torvlaget var det et sandlag. I sjakt 1 ble torvhorisonten betydelig tynnere i østlig profilvegg. Det synes som om tykkelsen på lag 3 varierte utover på flaten. Lengre mot vest, mot høyeste punkt på lokaliteten ble det observert en gråsvart kullholholdig sandmasse med torvrester like under overflatetorven i flere prøvestikk, bla. SADx34, SADx35 og SADx36. Dette kan representere samme torvhorisont (lag 3) som i sjakt 1 og 2. Sandmassene som lå over denne horisonten i sjaktene har trolig blitt akkumulert over tid nedover helningen mot Ø. Datering av lag 2 og 3 i sjaktene Både det lys brune og grusblandete sandlaget med kull- og beinfragmenter (lag 2) og den gamle torvhorisonten (lag 3) ble datert i begge sjaktene. I sjakt 1 ble lag 2 datert 1110±40 BP, kalibrert ut fra kurve tilsvarer det 900 og 960 e.Kr. (Beta-247843). Torvhorisonten (lag 3) som lå under lag 2 ble datert til 1230±40 BP, kalibrert ut fra kurve ca 780 e.Kr. (Beta-247847). Begge dateringene faller inn i vikingtid. I sjakt 2 ble lag 2 datert til 1350±40 BP, kalibrert ca 660 e.Kr. (Beta-247844). Torvhorisonten (lag 3) ble datert 1550±40 BP, kalibrert ca 540 e.Kr. (Beta-247845). Altså henholdsvis merovingertid og overgang folkevandring/merovingertid. En skulle tro at lag 2 og 3 ville korrespondert med tilsvarende lag i sjakt 1 og 2. Dette er ikke tilfelle, men det dateringene imidlertid viser er at det har vært aktivitet i området fra slutten av eldre jernalder og gjennom yngre jernalder. Resultatene fra de vegetasjonshistoriske undersøkelsene fra lokaliteten indikerer jordbruksrelaterte spor med både kornpollen og beiteindikatorer. Botaniske resultater fra sjakt 1 De botaniske undersøkelsene, utført av Lene S. Halvorsen, gav spennende resultater på Lok 7. Det ble tatt ut botaniske prøver både i sjakt 1 og 2, men kun de i østlig profilvegg i sjakt 1 ble analysert. Den nederste prøven som er analysert fra lag 4, var et rødbrunt kompakt sandlag. Prøven viste høye forekomster av treslagpollen, spesielt bjørk og furu. Det ble funnet lave urteverdier og noe røsslyng. Dette sammen med ca 30% trekullstøv blir tolket som en indikasjon på lyngheidrift i nærheten. Resultatene fra prøven i lag 3, det samme laget som ble tolket som en nedbrutt torvhorisont, viser store endringer fra laget over. Prøven viser en nedgang i treslagspollen og en kraftig oppgang av gresspollen. I tillegg til dette er det forekomster av både bygg og hvete samt ulike åkerindikatorer. Samtidig er det også en økning i løvetann, smalkjempe og engsyre som sammen med økende gressverdier indikerer beite. I lag 2, det kull- og sotholdige lyst brune grusblandede sandlaget, viste prøven fortsatt høye gressverdier, og bygg- og hvetepollen er fortsatt til stede i tillegg til hønsegress og de andre åkerindikerende pollentypene en fant i lag 3. Dette indikerer et økt beitepress i lag 2. Prøve tatt ut i nederste del av torvdekket, lag 1, mener Halvorsen kan reflektere et opphør av området til korndyrking, og en får begynnende gjengroing av einer og bjørk. Vegetasjonen var fortsatt åpen og beiteindikatorer kan spores (Halvorsen 2008) Funn og funnsammensetning Det ble totalt gjort 31 funn på lokalitet 7, ikke medregnet beinfragmenter og trevirke. Det mest funnrike prøvestikket var SADx36 hvor det ble gjort 13 flintfunn. Flint var den dominerende råstofftypen. Kun to avslag var av kvarts. Det ble også funnet en liten perforert kleberplate. Det var lite tidsdiagnostiske artefakter i funnmaterialet. I KTx31 ble det funnet en bipolar kjerne i kvarts, mens det i HFx53 ble funnet et kjernefragment i flint som trolig stammer fra en bipolar kjerne. Kleberplaten som ble funnet i KTx31 var ca 4 x 4 cm bred og var firesidig i formen. Platen var ca 0,7cm tykk og hadde ett bikonisk hull boret gjennom platen i kanten og to påbegynte hull på en side. På motsatt side var det risset inn et kryss hvor den ene streken endte i en sirkel. Denne sirkelen er muligens et påbegynt boreavtrykk. Alternativt kan sirkelen og krysset tolkes som en stilisert menneskefigur. Kleberplaten tolkes som et mulig bumerke, trolig fra den påviste jernalderbosetningen på lokaliteten da den ble funnet i lag datert til vikingtid. Flint- og kvartsfunnene på lokaliteten stammer trolig fra en steinalderbosetning på stedet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noen av flintfunnene representere rester etter ildflint fra jernalder. De fleste flintfunnene som ble gjort omkring sjakt 1 og 2 ble funnet over det gamle torvlaget (lag 3). Trolig skyldes det omroting, antagelig i forbindelse med jordbruksaktivitet i jernalder. Trevirke. I tillegg til funn av steinartefakter ble det funnet bearbeidet trevirke i tre prøvestikk, SADx36, SADx38 og DNx38. I SADx36 ble funnet gjort i bøttelag 1, det samme i DNx38. Det var bare i SADx36 det ble påvist flint. I SADx38 ble trebiten funnet i bøttelag 3. Trebiten i SADx38 var 9cm lang, 2,5cm bred på det bredeste og 1cm tykk. I den ene enden var det ett diagonalt kutt som trolig er resultat av et kraftig øksehugg. Trebiten i SADx36 var 8cm lang, 4cm bred og 2,5cm tykk og var diagonalt kuttet i begge ender. Disse merkene så ut til å stamme fra sag. Trebiten i DNx38 hadde et tydelig skjæremerke. Den var 8cm lang, rundovalt snitt med en dyp fure langs hele trestykket. Furen går gjennom trestykket og 0,5cm på den andre siden i en ende. Et usikkert tolkningensforslag er at trestykket muligens kan være en liten garnfløte. Det ble besluttet å datere en av trebitene. SADx38, som ble funnet i bøttelag 3, gav en datering til 116050 BP, som kalibrert tilsvarer 890 e.Kr., altså vikingtid. Dateringen korresponderer med dateringene fra sjakt 1. Tolkning Det er påvist aktivitetsspor fra flere perioder på lokalitet 7. Lokaliteten ble påvist gjennom prøvestikking og funn av hovedsakelig flintartefakter. Materialet er ikke tidsdiagnostisk og det er heller ikke særlig rikholdig i forhold til antall prøvestikk. De funnførende prøvestikkene strekker seg over et stort areal og lokaliteten ligger fra 16m til 19m over dagens strandlinje. Tar en utgangspunkt i at avslagsfunnene representerer en strandbunden steinalderbosetning antyder tilgjengelig strandlinjekurve for Lutelandet en ca datering fra 11-12000 BP. Ut fra funnmaterialet virker dette lite sannsynlig. Det er mer trolig at lokaliteten er benyttet senere og da nødvendigvis ikke i en strandbunden situasjon. Lokalitetens gode beliggenhet kan ha veid opp for avstand til sjøen. I tolkningen av lok 7 må en i tillegg ta i betraktning alle lokalitetene som ligger like SØ i samme daldrag/helning (Lok 4, 5, 6, 8, 11). Det ble ikke gravd konvensjonelle søkesjakter på lokaliteten da det allerede var påvist steinalderaktivitet, og man ikke ville gjøre for store inngrep på lokalitetsflaten. Det maskinelle prøvestikket SADx34 ble imidlertid utvidet noe da det fremkom en del flate stein og steinheller like under torven. Det samme ble påvist i prøvestikk SADx35. Steinhellene ligger på lokalitetens høyeste punkt hvor terrenget faller svakt både mot Ø og V. Steinhellene kan muligens settes i sammenheng med den påviste jernalderbosetningen på lokaliteten. Det ble datert fem kontekster på Lok 7. Fire prøver fra stratigrafiske lag i sjakt 1 og 2, samt at et bearbeidet trestykke ble datert. Dateringene spenner fra 1110±40 BP, kalibrert mellom 900-960 e.Kr. til den eldste som var 1550±40 BP, kalibrert ca 540 e.Kr., fra siste del av eldre jernalder og store deler av yngre jernalder. Vegetasjonshistoriske undersøkelser i sjakt 1 indikerer jordbruksaktivitet med korndyrking og beiting i både lag 2 og 3, samt spor av mulig lyngheidrift i lag 4. Samlet sett og på tross av det ikke er påvist sikre strukturer er det sannsynlig at jernaldersporene som er påvist på Lok 7 representerer en bosetning/gårdsanlegg i vikingtid. Ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av funnmateriale, vegetasjonshistoriske undersøkelser, høyde over havet og karbondateringer anslås lokaliteten til å være flerfaset, med bruksfaser både til steinalder og yngre jernalder. Dette vil ha metodiske implikasjoner i forhold til eventuelle ytterligere undersøkelser/utgravinger.
Utgraving:
Lokaliteten ble påbegynt i 2025, og skal graves ut i 2026
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lok 9 lå 7-8m o.h. SØ på Lutelandet ved Dyrtopp i østlig del av Sone SØ og ble definert av tre funnførende prøvestikk. Den lå som en NV-vendt, slakt skrånende flate ned mot en større myr mot N med svært tykke torvforekomster. Mot S var den avgrenset av et negativt prøvestikk, Ø-V gående steingard og av skrinn undergrunn og vegetasjonsdekkete bergflater som skråner oppover. Lok 1 befinner seg like ved mot S. Mot V går terrenget bratt oppover via bevokst berg mot Lok 3. Lok 9 er avgrenset av negative prøvestikk og skrinn undergrunn med ungskog, slakt oppover mot Ø. Vegetasjonen på lokaliteten er preget av røsslyng, torvdekke, busker og ungtrær. Lokalitetsflaten er beregnet til 240m2. Stratigrafi Lokaliteten er definert ut fra tre funnførende prøvestikk hvorav ett ble gravd manuelt (HJ34) og to ved hjelp av gravemaskin (HJx30, SLBx28). Det ble ikke påvist kulturlag. Øverst i prøvestikkene ble det påvist enkelte kullfragmenter som antas å stamme fra moderne avsviing av terrenget. Stratigrafien i prøvestikkene var forholdsvis lik med et torvlag over funnførende lag bestående av lysebrun grusblandet sand. Prøvestikkene var avgrenset vertikalt av berg med sterile lag av finkornet sand og silt over. Bortsett av steingarden mot sør var det ingenting som tydet på sekundære forstyrrelser av lokalitetsflaten. Funn og funnsammensetning Funnmaterialet er begrenset og bestod av seks avslag av flint og to av bergkrystall. 2 funn i prøvestikk SLBx28, 2 i HJx30 og 4 funn i HJ34. Det ble ikke funnet diagnostisk redskapsfunn i materialet som i sin helhet bar preg av å være brent/utsatt for varme. Ingen av funnene er vannrullet. Det er observert flere ulike flintkvaliteter i materialet. Tolkning Ettersom det ikke er 14C-daterte kontekster å støtte seg på og funnmaterialet er begrenset og uten diagnostisk trekk, er det problematisk å anslå en presis datering. Bruker en strandbundenhet som kriterie viser den tilgjengelige strandlinjekurven for Lutelandet at lokaliteten ligger ca 1m under tapes maksimum som antas å ligge på rundt 8m. Materialet er ikke vannrullet og stratigrafien i prøvestikkene gir ingen hint om en transgredert situasjon. Ut fra en samlet vurdering kan en dermed vurdere en datering av lokaliteten til yngre enn tapes maksimum. Dersom man benytter en margin på 1-2m til samtidig sjø kan lokaliteten grovt strandlinjedateres til neolitikum. Lokaliteten vil i så fall ha sammenfallende dateringen med Lok 1 som ligger 15-20m sør for Lok 9. Lok 1 ble på bakgrunn av en skiferspiss datert til denne perioden.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lokaliteten ligger i Sone SV i en NØ-vendt helling N for Velavågane. Det dreier seg om en skjermet flate lokalisert ut fra kartgrunnlag til ca 12-13m o.h.. Flaten skråner nedover mot NØ mot et bekkefar. Lokaliteten er preget av skrinn undergrunn med lite løsmasser og stedvis eksponerte bergflater. Mot S og V er den avgrenset av berg i dagen som strekker seg oppover i begge retninger. Lenger nedover mot Ø og mot N er terrenget preget av bergundergrunn som er dekket røsslyng og torv. Ettersom det var skrinn undergrunn med lite løsmasser ble ikke lokaliteten avgrenset med negative prøvestikk mot Ø og N. Over høydedraget, ca 10m i sørlig retning fra lokaliteten, har en god oversikt over Velavågane og sjøen mot S og Ø. Lokalitetsflaten er beregnet til 790m2. Stratigrafi Selv om lokaliteten synes å være uten sekundære forstyrrelser i undergrunnen viser dokumentasjonen fra prøvestikkene at det dreier seg om noe ulik og uklar stratigrafi. Dette kan henge sammen med lokaltopografien med brann, skrinn og ujevn undergrunn og med mye berg i dagen som antagelig har avgitt løsmasser i forvitringsprosesser. Under torvdekket i de funnførende prøvestikkene lå et sandlag med grus, som høyt oppe i laget inneholdt en del organiske komponenter. Under dette var det et grus/sandlag med noe nevestor stein. I prøvestikk KT45 gikk laget over i strandgrus. Det ble påvist kullfragmenter i prøvestikk HABA22 og KT45. Det ble tatt ut kullprøve fra prøvestikk KT45 men denne er ikke analysert. Funn og funnsammensetning På tross av høy prøvestikkfrekvens med til sammen 12 prøvestikk med kort avstand til hverandre ble det kun påvist 3 som var funnførende. Det samlede funnmaterialet består totalt av 5 funn. Av disse må to funn av kvarts fra prøvestikk KT45 regnes som usikre. I bøttelag 2 i prøvestikk HABA22 ble det imidlertid funnet en flekkekniv i rødlig fossilholdig flint med kraftig bruksretusj, og en plattformrest av samme flintkvalitet. Flere teknologiske trekk ved disse funnene, (flintkvalitet, plattformtype, liten slagbule og trimming), antyder en rimelig sikker tidligmesolittisk datering for funnene (pers. med. T. A. Waraas). I bøttelag 1 i prøvestikk CJx14 ble det funnet et tynt avslag i tett melkehvit kvartsitt med en negativ rygg. Tolkning Med bakgrunn i det magre funnmaterialet er det knyttet usikkerhet til datering av lokaliteten. Funnene av en flekkekniv i flint og et avslag i prøvestikk HABA22 antyder en tidligmesolittisk datering. Denne vurderingen rimer i så fall med plasseringen av lokaliteten i forhold til tilgjengelig strandlinjekurve for området hvor Lok 10 ligger ca 12-13m o.h. Ifølge kurven tilsvarer dette en bakre datering hvis en forutsetter strandbundenhet, til 10000 BP. Alternativt kan det dreie seg om en yngre TM-lokalitet som ikke er strandbunden. Dateringsvurderingen er imidlertid et usikker og et mer pålitelig dateringsgrunnlag er avhengig av ytterligere undersøkelser. Det ble funnet kullfragmenter i lagene både i HABA22 og KT45. Det ble tatt ut prøve, men denne er ikke analysert. En må imidlertid ha i tankene når Lok 10 skal tolkes at den kun ligger ca 160m i luftlinje fra Lok 7, hvor det ved siden av steinalderspor ble påvist jordbruksspor fra merovingertid og vikingtid. De botaniske prøvene fra Lok 7 indikerte at det har vært lyngheidrift i området i lag som er eldre enn de som ble datert. Lok 10 ligger forøvrig enda nærmere Velavågane enn Lok 7, som har vært en ypperlig havn til ulike tider. En kan ikke utelukke at aktiviteten fra jernalder som ble påvist Lok 7 også vil kunne spores i hellingene ved Lok 10 ved hjelp av eventuelle vegetasjonshistoriske undersøkelser.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lokaliteten ligger i Sone SV på en liten flate i en S-vendt helling omkring 13-14m o.h. Flaten heller svakt ned mot et drag i V. Den er avgrenset av en eksponert stigende bergrygg mot N og partier med åpne bergflater mot Ø og S. Mot S stuper terrenget bratt ned mot Velavågane. Vegetasjonen på flaten er preget av lyng og myrlendt torv. Overdekningen er skrinn med lite løsmasser og en del større løse steiner i undergrunnen. Lokaliteten er definert av ni prøvestikk hvorav ett er funnførende. Det ble tatt ytterligere funntomme prøvestikk Ø og V for lokalitetsflaten. Fra lokaliteten er det god oversikt over Velavågane og sjøen mot S og Ø. Lokalitetsflaten er beregnet til 243m2. Stratigrafi Undergrunnen på lokaliteten synes å være inntakt uten forstyrrelser. Det var imidlertid skrint og vanskelig å påvise løsmasser under torv-/jorddekket. Flere løse steinblokker og ujevn undergrunn med mye berg gjorde registreringen utfordrende. I det funnførende prøvestikket (DNx55) var det 10cm mørk feit jord over grågrønn sand og grus. Prøvestikket ble avgrenset vertikalt av steiner og berggrunn. Funn og funnsammensetning Det ble ikke gjort tidsdiagnostiske funn på lokaliteten. To funn ble påvist, begge i prøvestikk DNx55. Det dreier seg om et sikkert slått flintavslag og et noe usikkert kvartsavslag. Tolkning Det ble ikke påvist egnede kontekster for 14C-datering eller diagnostiske elementer i funnmaterialet. En dateringsvurdering er dermed forbundet med usikkerhet og må baseres på strandlinjekurver og lokalitetens plassering i landskapet. Den ligger fint til på en flate med le fra N, V og delvis Ø og med god utsikt over Velavågane og sjøen mot S. I forhold til tilgjengelig strandlinjekurve for området ligger tapes maksimum ca 8-9m o.h. Lok 12 ligger 13-14m o.h. Antar en margin på omkring 2m til samtidig standlinje kan lokaliteten dateres grovt til senmesolitikum. Ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av høyde over havet anslås lokalitetens bruksfase til eldre steinalder.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lokaliteten ligger strandbundet til 12-13m o.h. helt S på Lutelandet, i sørlig del av Sone SV. Den er definert av tre funnførende manuelle prøvestikk på en liten flate. Flaten ligger på en framskutt odde med utsikt over Velavågane mot Ø. Terrenget omkring er kupert og preget av skrinn undergrunn, berg i dagen, torv og røsslyng. Lokaliteten er avgrenset og skjermet av stigende, til dels vegetasjonsdekkete bergrygger mot V og mot S. Mellom lokalitetsflaten og bergryggen mot S renner en liten bekk i et vått drag ned mot sjøen i Ø. Fra lokalitetsflaten faller terrenget ned i et mindre drag mot N og bratt ned mot en liten bukt i sjøen. Bukten er sperret av en holme som har fungert som en effektiv bølgebryter og skjermet lokalitetsområdet for tung sjø. Fra lokalitetsflaten er det fritt utsyn til Lok 14 mot NØ. Beregnet utbredelse av Lok 13 er satt til 163m2. Stratigrafi Ingenting tyder på at det har vært moderne forstyrrelser av undergrunnen på lokaliteten. Det funnførende gråbrune sand- og gruslaget var forseglet av et 20-30cm tykt torvlag. I bunnen av sandlaget var det en del nevestor stein. Prøvestikkene ble avgrenset vertikalt av berg. I prøvestikk CJ36 ble det påvist en noe diffus mørkere linse med noen kullfragmenter i det funnførende laget. Det er tatt ut 14C-prøve fra dette laget men den er ikke analysert. Funn og funnsammensetning Det ble påvist et relativt stort funnmateriale med totalt 124 artefakter i prøvestikkene fra lokaliteten. 16 funn ble påvist i prøvestikk CJ34, 21 funn i HJ80 og 87 i prøvestikk CJ36. Bipolar reduksjonsteknikk ser ut til å dominere materialet og det ble funnet 7 bipolare kjerner og kjernefragment. Av tidsdiagnostiske funn var det et stort flekkeborr i mylonitt og et midtfragment av en mikroflekke. 51 % av funnmaterialet er flint mens 39 % er kvarts/kvartsitt. Det ble også funnet 7 fragmenter av skifer, bergkrystall og en kjerne av grønnlig mylonitt. 36 % av funnmaterialet synes brent. Tolkning Det er tatt ut dateringsprøve for 14C-datering fra bøttelag 1 i prøvestikk CJ36 men prøven er ikke sendt for analyse. Datering av lokaliteten bygger dermed på typologiske trekk i funnmaterialet og dens relasjon til høyde over havet. Den lokale strandlinjekurven for Lutelandet viser at lokaliteten ligger omkring 3-4m over tapes maksimum. Dette gir lokaliteten en grov strandlinjedatering til omkring 6000BP som tilsvarer senmesolitikum. Dette er i godt samsvar med det arkeologiske funnmaterialet med flekkeborr, mikroflekke, bipolar teknikk, råstoffsammensetning av flint, kvartsitt/kvarts, mylonitt og bergkrystall. Ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av diagnostiske artefakter, avslagsteknikk, høyde over havet og råstoffsammensetning anslås lokalitetens bruksfase til senmesolitikum.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lokaliteten ligger strandbundet til 12-13m o.h. ved Velavågane helt S på Lutelandet, i sørlig del av Sone SV. Den er definert av to funnførende manuelle prøvestikk og løsfunn på overflaten på en skrinn liten høyde som er vendt ut mot Ø. Høyden er preget av mye berg i dagen og partier med røsslyng. Det skrår skarpt nedover mot N, S og sjøen i Velavågane mot S. Mot V skrår høyden slakt ned mot et større myrområde med tykke torvforekomster. Fra lokalitetsflaten faller terrenget ned mot en liten bukt i sjøen som er sperret av en holme. Holmen har fungert som en effektiv bølgebryter og skjermet bukten for tung sjø. Fra lokalitetsflaten er det fritt utsyn over et smalt drag til Lok 13 mot SV. Beregnet utbredelse av Lok 14 er satt til 330m2. Stratigrafi To grunne funnførende prøvestikk ble gravet på flaten som var svært skrinn med store partier med berg i dagen. Stratigrafien i prøvestikkene bestod av et tynt lag med torv (5-8cm) over et brunt grusholdig sandlag. Prøvestikkene ble avgrenset vertikalt av bergrunn. Funn og funnsammensetning Funnmaterialet fra lokaliteten består av 13 avslag og en bit. 7 funn ble påvist i prøvestikk HJ81, 5 i CJ38 og 2 var løsfunn. Det ble ikke funnet tidsdiagnostiske redskaper. Råstoffsammensetningen bestod overveiende av kvarts/kvartsitt og et avslag av mylonitt og en bit av skifrig bergart. Det ble ikke funnet flint. Det relativt sparsommelige materialet tilsier at lokaliteten er enfaset. Tolkning Ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av avslagsteknikk, høyde over havet og råstoffsammensetning anslås lokalitetens bruksfase til senmesolitikum. Lokaliteten skal antagelig ses i sammenheng med Lok 13 som ligger ca 25m mot V.
Lokalitetsbeskrivelse og avgrensing Lok 15 er lokalisert helt V i Sone SV omlag 10m o.h. Den er definert på bakgrunn av to funnførende prøvestikk midt på et langstrakt nes som strekker seg mot V. Neset er avgrenset av en berghøyde i bakkant mot Ø og bratte skrenter ned mot myrlendte drag mot S og N. Neset og myrdragene som går Ø-V, ender i et myrbasseng mot V med tykke torvforekomster. Fra lokaliteten er det utsikt over myra til sjø mot V. Landmassene på andre siden av myrdragene mot S og N ligger noe høyere enn lokalitetsflaten. Undergrunnen på lokaliteten er dekket av vegetasjon men er svært skrinn og med enkelte partier med berg i dagen. Dette er også situasjonen for overflaten langs resten av neset. Vegetasjonen er preget av røsslyng, torv og mose. Det er utsikt til Lok 16, 17 og 18 over myrdraget mot N-NV. Lokalitetsflaten er beregnet til 470m2. Stratigrafi Lokaliteten ligger i et skrint utmarksområde som ikke viste spor etter moderne forstyrrelser i undergrunnen. På grunn av de skrinne undergrunnsforholdene ble de funnførende prøvestikkene hovedsakelig avgrenset topografisk av skrentene ned mot myren og av manglende løsmasser i undergrunnen rundt funnstedet. Funnene i prøvestikkene ble gjort forholdsvis dypt nede i sandblandet grus som var forseglet med 20-25cm torv. I prøvestikk KT102 var det noe nevestor stein lang nede i laget. Over det funnførende laget, i overgangen mellom torven og toppen av sandlaget, ble det påvist en del kullfragmenter som antas å stamme fra avsviing i historisk tid. Begge prøvestikkene ble avgrenset vertikalt av berg. Funn og funnsammensetning Funnmaterialet fra lokaliteten består av 7 funn i to prøvestikk (KT102, HJ85). I funnmaterialet finnes det ikke diagnostisk redskapsmateriale som kan bidra til å datere lokaliteten. Funnmaterialet består av 6 avslag av flint og ett av kvarts. Omkring halvparten av funnene (4) synes brent, ingenting er vannrullet. Tolkning Ettersom det ikke ble påvist egnede kontekster for 14C-datering og det ikke ble funnet diagnostiske elementer i funnmaterialet vil en dateringsvurdering måtte baseres på strandlinjekurver og lokalitetens plassering i landskapet. I forhold til tilgjengelig strandlinjekurve for området ligger tapes maksimum ca 8m o.h. Lok 15 ligger 10m o.h. og om en antar en margin på omkring 2m til samtidig standlinje, kan lokaliteten dateres grovt til senmesolitikum omkring 6000BP. Lokaliteten ligger på et langstrakt vestvendt nes med god le fra Ø, S og N. Med hevet vannstand på 8m vil den ligge på et vestvendt nes i et delvis innelukket sund, med storhavet like på utsiden. I samtiden har neset vært lokalisert på et helt vest på en liten øy hvor det har gått Ø-V gående strømmer langs nord- og sørsiden.