Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse og avgrensing På en høyde langs Korssundet helt NØ i Sone NØ vis a vis Sakseneset ble det registrert en stor gravrøys som tidligere ikke er beskrevet. Gravrøysen består sin helhet av stein uten synlig innblanding av jord. Røysen ble påvist ved overflateregistreringer og ved hjelp av sonderingsborr. Områdene omkring røysen er gjennomgånde svært kupert med myrlendte drag og skogbevokste høyder med berg i dagen. Gravrøysen har tilnærmet sirkulær form og er anlagt på det høyeste punktet på en bergkolle på et nes med full utsikt over leia langs Korssundet. Fra røysen mot Ø heller terrenget bratt ned mot sundet omtrent der hvor det er på sitt smaleste. I utkanten av røysen mot SØ og NØ vokser ungtrær av bjørk og furu. Fra gravrøysen heller terrenget relativt jevnt ned mot S, N og V, og noe brattere mot Ø og NØ. Like nedenfor mot nordvest for røysa ligger det større myrlendt flate hvor Lok 19 ble påvist NV på flaten. Røysen måler 9,50m NV-SØ og 9,40m NØ-SV. Ettersom den er så å si helt overgrodd av lyng og mose må oppmålingen betraktes som minstemål. Flere av steinene i røysen har rast ut og ligger nede i hellingen Ø og NØ for senter av strukturen. Innenfor tre mindre partier i det sentrale området på sørsiden av røysen stikker steiner på 20-40cm i diameter opp i dagen. Røysen synes å være relativ lav og flat, men på grunn av vegetasjonen og den delvise utrasingen er det vanskelig å vurdere høyden nøyaktig. Røysen er høyest mot S hvor den vender ut mot tuppen av neset. Forskjellen i høyde mellom den sørlig og nordlig del av røysen utgjør ca 50cm. Det ble ikke påvist funn i tilknytting til gravrøysen.Datering Gravrøysen skal sannsynligvis dateres til bronsealder på bakgrunn av morfologi og dens plassering på et høyt punkt med utsikt over leia langs Korssundet. Over sundet mot N, på Søreneset på SØ-spissen av Lammetun, kan en fra gravrøysen skimte en annen, tidligere registrert gravrøys (id. 45718) som antagelig skal dateres til samme periode.
Reisverk med pulttak. Vindu og dør mot V. "Denne hytta består av bindingsverk med panel og papp og var 2,4 m x 2,5 m med 1 rom og forgang. Høiden er 2 m og 2,2 m. Taket er reparert med ny takpapp. Østre langvegg synes å være nykledd med bord og andre endevegg forsynt med ny papp, likeså taket". Bygd av Hilmar Nøis i 1938.
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Lemfelle for rev. Steinene er mosegrodde og plankene morkne. Det er vanskelig å vurdere alder, men de er relativt gammel (har ikke spurt Louis Nielsen om det er han som har lagd den).
Beskrivelse fra lokalitet:
Ifølge funnopplysningene stammer C26558: pilspiss av jern, vik t fra Slettene 66/2. Dette bruket er nå fullstendig utparsellert, til bl a Hemsedal kommunehus fra 1960-åra og tettbebyggelsen rundt det. Pilespissen ble levert inn i slutten av 1930-årene. Den gang ble Slettene drevet som gårdsbruk, tunet på gården lå der Kommunehuset nå ligger. Eier var Ingar Sletto, nå bosatt på Flatmo. Ingvar Sletto har aldri hørt om noen oldsak fra eiendommen. Den eneste form for virksomhet på Slettene han selv ikke hadde hånd om mens han dreiv gården, var tyskerne seinsommeren 1940 satte opp hus på den SØ-lige delen av eiendommen, er skogteig som strakte seg ned til Hemsil, nær tomta der Hemsedal maskinlag nå r garasjer og verksted. Tyskerne hogg ned en del skog og satte opp hus for materiell, samt 2 mannskapsbrakker. Høsten 1941 ble alt dette revet ned. Både nordmenn og tyskere hadde vært med i arbeidet. At pilespissen ble funnet og levert inn den gangen, er den eneste forklaringen Ingvar Sletto kan gi på det faktum at han aldri før har hørt om saken. Den delen av Slettene som i dag har matr. nr 66/2 er ikke identisk med gårdsbruket 66/2 før utparselleringen begynte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
C26558: pilspiss av jern.
Hulveien dreier av fra en eksisterende traktorvei. Den er tydeligst i midtre parti, men vanskelig å se i sørligste del. Digitalisert på skjerm etter befaringen.
Gjenmurt bergsprekk. Fjellsprekk som er ca 1m dyp 0,4m brei og ca 2m lang, alt innvendig målt. Steiner er lagt som et lokk over sprekken. Sprekken skrår ca 30 gr slok at søndre vegg også danner ¿tak¿. På bunnen skimtes et ribbein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Aallie. Spesielt stor og god heller. Markant aernie og stor, jevn og tørr låajta, lun. Akseptabel høyde under taket. Lett tilgjengelig. God vassbekk ca 15 m unna.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller / aallie