Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bogastelle. Fra bergveggen er det oppstablet brystmur ca 2m lang, h ca 0.4-0.5m som ender i 90 grd vinkel og fortsetter som brystmur parallelt med bergveggen ca 2,5m. De siste 2,5 m består av 3 lange steiner, antakelig plassert der av naturen selv. Overheng på ca 4m gjør at det er meget tørt og tiltalende i rommet avgrenset av brystmuren, der det er en låajta ca 1,5x2,5m. Denne er flat og gressbevokst over nesten hele.
Slagghaug, oval i form. Lengde ca 5 m, bredde ca 3,5 m og høyde ca 0,5/0,6 m. Slagghaugen syns urørt, bortsett fra i N/V, der det er plukket ut enkelte større klumper. Slagget består av klumper fra 2-15 cm i diameter. Flere av klumpene viser tydelig smeltet metall som er størknet - "tappeslagg". Slagget har høy egenvekt som kan indikere høy alder. Ikke mulig å påvise utvinningsovnen, men flere til dels sirkulære forsenkninger og forhøyninger ble observert kloss i slagghaugen. Disse er tett bevokst med med kratt i dag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyregrop(er). Sterkt gjengrodd. Synlig dybde ca 1m, men myk bunn tyder på ukjent dybde. Fangstgrop ca 2x2,5m, dybde ca 1m Fangstgrop ca 2,5x3m, dybde ca 1m
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fangstgroper.
På en høytliggende åkerholme, inntil gårdsveiens NØ-kant: Rundrøys, klart markert, toppet. Bygd av middelsstor - stor rundkamp. Toppartiet nokså flatt. Her stein i dagen på et område på ca 3m i d. Midt i dette ubetydelig forsenkning, d ca 1m, dybde inntil ca 0,9m. Røysen er bevokst med mose og gress. I NØ-N-kanten endel frodige grantrær og furuer, i Ø-kanten heggekjerr, i SV-del einerbusker. D ca 20m, h 2-2,5m. Synlig på flyfoto. Halvor H. Gardås hadde fortalt at røysen skulle ha hatt en ring av stein rundt kanten og flere tilsvarende oppover mot toppen. Omkring århundreskiftet hadde noen begynt å grave i røysen, men var blitt stoppet.
Steinene ser faktisk ikke ut til å være "ordentlig" registrert. Bautasteinene i Børsa. De har nok hatt sin misjon, og helst slik som det gamle sagn forteller. Gerhard Schøning så steinene omkring 1770 og skriver om dem. Der stod først 3 i en linje langs sjøen, 4 og 3 alen høie, og han målte også bredde og tykkelse. Lenger øst stod 2, og de var 4 og 2 alen, og den minste var tydeligvis avslått, for det avslåtte stykke lå like ved. De to stod i en åkerreine, og nord-øst for dem var en rund kjempehaug, så han trodde helst at de hadde forbindelse med den. Men det ser ut til at han har vært ganske snar på stedet og ikke foretatt nærmere undersøkelser. I 1815¿17 kom L. Klüver og så på de samme steiner. Da var der også 5 stykker, og de stod i to linjer langs sjøen, tre i første linje og to i den andre. De to stod omtrent -- alen rett i syd for de første, og avstanden til sjøen var 26 alen. Høide og tykkelse var slik som Schøning hadde beskrevet, men Klüwer hørte at steinene hadde vært landfeste for Tambarskjelyes skibe. Og så kommer siste akt i historien om disse steiner. Den er fra vår egen tid. Sjøen hadde da vasket ut så meget av fjæren at steinene begynte å rause ut, og det kan vel tenkes at jorddyrkingen hadde hjulpet til med dette. Til slutt stod der bare 3 steiner igjen, og de var også ferd med å forsvinne. Da tok BØrsa skytterlag saken op og besluttet å gjøre noe for å bevare minnet for bygden. En dag skytterlagets medlemmer sig og flyttet steinene fra fjæra og reiste dem op der de nu står ved veien. En av dem som var med på dette arbeide var gamle Nils Nøstum, men han husker Ikke nu hvilket år det ¿var. Men det måtte være i skytterlagets første tid. Nå, steinene blev tatt fra sin gamle plass og nedsatt tilfeldig ved veien så deres tidligere misjon kan ikke godt klarlegges ved å se dem i dag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skadet grop med ukjent funksjon
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Opprinnelig rund eller oval nedgravning/grop. Fyllet er mellombrun silt og sand og skiller seg tydelig fra den gulgråe undergrunnssanden. Strukturen er snittet av en stor grøft i nordsiden, slik at bare en halvsirkel står igjen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravhaug. Gravhaugen ble ikke gjenfunnet ved kontrollregistreringen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug, klart markert, jord- og steinblandet. Delvis utgravet. En sjakt fra Ø og inn til midten av haugen, l 3m, br 1m, dybde 0,5m. En N-S- og en Ø-V-orientert sti krysser hverandre ved SØ-delen av haugen. Søkk i toppen. Haugen er temmelig avflatet. Bevokst med gras, lyng, bregner, små løv- og grantrær og store bartrær. D 10m, h 0,5m.
Stor og tydelig kullgrop, med tydelig voll som virker høy fordi veien beskjærer den. Kull påvist i bunnen og i vollen. Ytre mål: 6,5 m. Indre mål: 1,3 m. Dybde: 1 m. Voll: 1,2 m