Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Aallie/ heller. Meget stor og romslig heller. Kort vei til ved og vann. Låajta (boflate) meget stor ca 10x6m, tilsynlatende flat og fin men umulig å se ordentlig grunnet store mengder kassert landbruksutstyr (pelsdyrbur, piggtråd, vogner, sleder, maskiner av ulikt slag). Derfor ikke mulig å si noe om ildsteder og lignende.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys. Mindre tufter er synlig i det steinsprengte terrenget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På brinken av SØ-helling: Rundrøys, noe uklart markert, jordblandet. Noe uregelmessig form. Bratte sider, særlig i N og Ø der stein er utrast. Inntil SV-kanten ligger en stor flyttblokk. Middelsstor og stor stein er synlig på røysa som delvis er overtorvet. Bevokst med stor gran, bøketrær, mindre kratt, lyng og bregner. D 13m, h inntil 1m.
Det går to parallelle hulveger nedover fjellsiden, meget markerte. Merket pilegrimsleden er lagt langs den yngste av disse. I fuktige partier over- og nedenfor hulvegen er vegen oppbygd for å unngå kontakt med de bløte partiene. Vegen er omtrent 1 m bred.
Funn av flere kvartsittavslag i åpen blotning/sti på en bitteliten kolle helt i SØ-enden av myr. Ved høyspenstolpe. Mulig at det tidligere har vært en innsjø her som er helt igjengrodd.
1986: Det ble tatt tre prøvestikk på lokaliteten, der de to vestligste var funnførende. 2008: Det blei teke fleire prøvestikk i området, deriblant tre nye prøvestikk på det som ein til sist fann ut måtte vere lokalitetsflata frå 1986. Dei to vestlegaste prøvestikka, slik som i 1986, var funnførande.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1,5 m. Bunnform: Sirkulær. Dybde 60 cm. Et ca 7 cm dypt kullag ble påvist i bunnen. Gropa er vanskelig å få øye på, ettersom den er overgrodd av vegetasjon og har utydelige voller.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2 m. Bunnform: Sirk. Dybde: 60 cm. S1. Påvist kull.
I og på V-siden av veien: 1. Forhøyning. Rest av rundhaug. Ingen markering. D 5-8m. I kanten av 1 og i SSØ-kant av hagen: 2. Rundhaug. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Består av jord. Utpløyd og utjevnet. Gressbevokst. D 8-9m, h 0,6m.
N. Nicolaysen skriver: "paa Lunde flere stene i en rad og strax derved et med stenmur indhegnet sted, kallet Kirkegaarden, men antagelig fra hedendommen". Rune Fredriksen skriver: "Mulig kirketuft. Inntil heia (Kjerkevollen) i SV ligger en 10 x 5 m terrasse med en ganske overgrodd steinmur av relativt store flate rundkamp og mindre rundkamp og bruddstein imellom. Terrassen har en høyde på ca. 0,5m og er helt plan oppå. Terrassen er orientert Ø-V. Muren er 0,5m høy, bredden er vanskelig å avgrense pga. bevokst. Mot nord hvor terrassen slutter, går en mur av samme konsistens som den nordlig orienterte Ø-V-gående muren. Ad 80/5: Ifølge tradisjonen skal steintrappen foran ytterdøren mot sør være bygget av stein fra kirkebygningen oppe på Kjerkevollen".