Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstgrop beliggende på en elveavsetning nord for Sokana og Ø for Holbekken. Her ligger i alt 6 groper på avsetningene. Fangstgrøpene er store og tydelege. I botnen av grøpene kan ein enno sjå strukturen etter rektangulære kassar. Ved å stikke jordbor ned i botnen finn ein at denne består av eit lett gjennomtrengelèg humuslag, mens terrenget elles består av ein grusmo. Innmeldt av Ola Storhaugen, gropene er ikke besiktiget og innmålt av arkeolog. Det bør gjøres ved tilfelle.
Fangstgrop beliggende på en elveavsetning nord for Sokana og Ø for Holbekken. Her ligger i alt 6 groper på avsetningene. Fangstgrøpene er store og tydelege. I botnen av grøpene kan ein enno sjå strukturen etter rektangulære kassar. Ved å stikke jordbor ned i botnen finn ein at denne består av eit lett gjennomtrengelèg humuslag, mens terrenget elles består av ein grusmo. Innmeldt av Ola Storhaugen
Fangstgrop beliggende på en elveavsetning nord for Sokana og Ø for Holbekken. Her ligger i alt 6 groper på avsetningene. Fangstgrøpene er store og tydelege. I botnen av grøpene kan ein enno sjå strukturen etter rektangulære kassar. Ved å stikke jordbor ned i botnen finn ein at denne består av eit lett gjennomtrengelèg humuslag, mens terrenget elles består av ein grusmo.
Fangstgrop beliggende på en elveavsetning nord for Sokana og Ø for Holbekken. Her ligger i alt 6 groper på avsetningene. Fangstgrøpene er store og tydelege. I botnen av grøpene kan ein enno sjå strukturen etter rektangulære kassar. Ved å stikke jordbor ned i botnen finn ein at denne består av eit lett gjennomtrengelèg humuslag, mens terrenget elles består av ein grusmo.
Fangstgrop beliggende på en elveavsetning nord for Sokna og Ø for Holbekken. Her ligger i alt 6 groper på avsetningene. Fangstgrøpene er store og tydelege. I botnen av grøpene kan ein enno sjå strukturen etter rektangulære kassar. Ved å stikke jordbor ned i botnen finn ein at denne består av eit lett gjennomtrengelèg humuslag, mens terrenget elles består av ein grusmo.
Øverst på bratt svaberg der det flater ut for så å helle ned mot marken på innsiden: Skålgropfelt bestående av minst 15 runde og 1 avlang grop. Bergets kant er delvis dekket av frodig einer så gropene er ikke lett synlig. De er klart markerte, slipte groper i det harde fjellet. Alle er ualminnelig godt bevart, helt uten forvitringsskader. De runde gropenes mål: D 4-9cm, dybde 0,5-3cm. Den avlanges mål: L 25cm, dybde 0,5-3cm.
Selve kollen som bygdeborgen ligger på. Hele den geologiske formasjonen som er forutsetningen for et anlegg på stedet. Anlegget ligger på Hoøyas høgste og nordligste del, som danner et platå. Et stup ned til vatnet danner naturlige hindringer mot N og V. Murverk. Inn mot øya er platået befestet med en 130 meter lang mur eller voll, som er mellom 2 og 5 meter brei, og fra 0,5 - 3 meter høg. Muren går først ca. 40 meter fra stupet i vest og østover, før den bøyer mot nord i ca. 100 graders vinkel. Den vestre delen av muren er bygd opp av sand, grus og løfiestor stein. Murens østre del viste seg å bestå hovedsakelig av sand og grus; det er dermed bedre å kalle dette partiet for en voll enn en nmr. 10-15 m utenfor den østre vollen går det en forsenkning i hele vollens lengde. Forsenkningen forsterker murens høyde. Massen til østvollen er sannsynligvis tatt herfra. Like nord for ¿vinkelen¿ går det ei djup grøft parallelt med muren i 10 meters lengde. Dette kan være et bekkesig som er beskrevet i tidligere kilder (Petersen 1942:8). Da vi var der seinsommers tid var det ingenting å se til bekken. Det kan ha vært en inngang i muren i dette området, men vi kunne ikke påvise dette sikkert. Området innafor vollene er nokså kupert. Dette kan skyldes at det er tatt masse også herfra til bygginga av vollen. På halvparten av det avgrensa området står det tett skog, og den andre halvparten er fersk hogstflate med frisk hogstflatevegetasjon, så det var ikke mulig å registrere eventuelle indre strukturer her. Det innhegna områdets areal er ca. 9300 m2. Murverk. Inn mot øya er platået befestet med en 130 meter lang mur eller voll, som er mellom 2 og 5 meter brei, og fra 0,5 - 3 meter høg. Muren går først ca. 40 meter fra stupet i vest og østover, før den bøyer mot nord i ca. 100 graders vinkel. Den vestre delen av muren er bygd opp av sand, grus og løftestor stein. Murens østre del viste seg å bestå hovedsakelig av sand og grus; det er dermed bedre å kalle dette partiet for en voll enn en mur. 10-15 m utenfor den østre vollen går det en forsenkning i hele vollens lengde. Forsenkningen forsterker murens høyde. Massen til østvollen er sannsynligvis tatt herfra. Like nord for ¿vinkelen¿ går det ei djup grøft parallelt med muren i 10 meters lengde. Dette kan være et bekkesig som er beskrevet i tidligere kilder (Petersen 1942:8). Da vi var der seinsommers tid var det ingenting å se til bekken. Det kan ha vært en inngang i muren i dette området, men vi kunne ikke påvise dette sikkert. Området innafor vollene er nokså kupert. Dette kan skyldes at det er tatt masse også herfra til bygginga av vollen.
Kullgropa har form som en trakt, vid og noe vanskelig å avgrense. En lav og noe utydelig voll går rundt hele gropa. Kull ble påvist i bunnen, ikke i vollen.