Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
En liten kullgrop ligger på kanten av terrasse som heller brattere mot sørøst litt nedenfor gropa. Ligger 10 m øst for myrdrag. Gropa er ikke tydelig i terrenget, og ligger dessuten helt omgitt av grantrær. Gropa er bolleformet, med svakt markert voll i sørøst. Påvist kull med jordbor nedi gropa. Nedgravning diamter ca 1,3 m, dybde ca 0,4 m.
På liten flatere hylle i sørøstvendt li ligger en kullgrop. Markert i terrenget, men ligger i en liten grantreklynge. Ligger rett vest for N-S-gående sti. Ujevn voll i sør, traktformet men noe ujevn form, noe nedrast i nord. Påvist kull i bunnen, med jordbor. Negdravning diameter ca 2 m, dybde ca 0,6 m.
Fra Ystgaard, 1998: Muranlegget ligger på en avlang, N-S-orientert åskam i stigningen opp mot Rødmyrbrettet i V. I S og N er atkomsten til toppen avskåret av steinmurer. I S er det atkomst til området langs to traseer: en langs toppen av åskammen, og en i skråningen mot Ø. Den øverste atkomsten, som er dagens inngang til området, er sperra av en mur. Muren er svært utrast, men har sannsynligvis vært ganske stor etter steinmassene å dømme. Den nederste atkomsten er sperra av to ca. 15 meter lange murer, den ene utafor den andre. Mot N er atkomsten til topplatået ganske bratt, men her er den også sperra av en mur. I Ø er skråningen fra toppen av åsen jamn, med enkelte skrenter og stup, Her går det en mur i nesten hele åsens lengde, bare brutt på steder der det likevel er umulig å komme opp, fordi den bratte skråningen går over i loddrett stup. Omtrent midt på denne muren er det oppmurt noe som Asbjørn Hernes tolka som et vassreservoar i 1934. Ved ett punkt, på østmuren, der atkomsten er best, ligger det en ytre mur. I V faller åsen i et 15 meter høgt, loddrett stup ned til ei tjønn. På denne sida er det ingen mur. Det innhegna områdets største lengde er 150 m, største bredde er 30 m. Det innhegna arealet er ca. 4500 m2. Det er ikke påvist kulturlag på det avgrensa området.
Kokegrop. Tilnærmet oval form, ca. 30 × 20 cm, fortsetter under sjaktveggen. Ligger like ved en steinfylt grøft. Fyll av mørk jord med mye sot og skjørbrent stein; undergrunn av gulgrå sand. Strukturen er ca. 10 cm dyp.
Godt synlig ildsted selv om det er tilgrodd. Fire større steiner i bålet er synlig og størrelsen er 1m N-S og 0,80m Ø-V. Trekull funnet helt i bunnen av bålet som en gang har ligget rett på berget. Dette ilstedet er ikke en arran til lavvu eller bealljegoathi fordi den ligger helt marginalt til ved kanten av berget. Det kan ikke ha stått et telt over bålplassen.