Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I en bratt SSV-vendt skråning, på en sti mellom en steinur på nedsiden og en berghammer på øversiden: Dyregrav, oval. Klart markert, tydelig i terrenget. Består av bruddstein, 0,1x0,1x0,1-0,6x0,25x0,2m. Nesten totalt sammenrast. Kun i NØ-kant er det mulig å se den opprinnelige steinoppbygningen. Bevokst med lav einer i NV-kanten. Mål: NØ-SV ca 2,5m, NV-SØ ca 1,4m. Synlig dybde i NØ 0,8m, men det er mulig å stikke en kjepp ca 0,4m videre mellom steinene. I SV-del er dyregraven totalt sammenrast og flukter med terrenget.
Tre steinaldertufter. Utgjør 3 forsenkninger på et eide. Ligger i et område hvor det tidligere har vært fiskemottak, og kan være skadet som følge av dette. Lengst i N er den største tuften, tuft 1) 10 meter lengde (ytre mål). 3 meter i bredde.På N-siden kan en se en tydelig voll. 1 meter lengre S med felles voll ligger tuft 2) (nedsenking). 7 meter lengde og 2 meter bredde (ytre mål). To meter lengre S tuft 3) som også har form som en nedsenking. 5 meter i lengde og 2,5 meter i bredde. I denne tuften ligger det store stein midt i tuften. Nedsenkningingene er mellom o,50- 0,75 meter dype. Det er en steinring ovenfor som er rester etter tysk aktivitet.
2009: Liten gravrøys beliggende på flatt bergparti. Januar 2009 ca 2 x 3 m, 0,4 m høy. Bygd opp av rullestein. Har åpenbart vært noe større. Nærmest ødelagt; steiner fra røysa ligger spredt rundt, og tre steder innenfor 10 m av røysa er det nylig bygd opp bål / ildsteder, åpenbart ved bruk av steiner fra røysa.
2023: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Kraftig forstyrret, særlig i S-del hvor det er laget en båtplass som inneholder mye kull. Enkelte av steinene er også brukt til sitteunderlag. Røysa er tydeligst i N-del og det er en samling med kraftig rundkamp. Omkranset av lyng i N-del. Bevokst av en liten furutre i senter. Lokalisert på skrint berg. Mål: 5 x 2,5 meter. Høyde: 0,4 meter.
Hustuft fra jern- eller middelalder. Ikke synlig på markoverflaten. Påvist av Håvard Dahl Bratrein som også opplyste at det har vært gjort funn av et spinnehjul i nærheten.
Lengst i S på åkerholmen: 1. Rundhaug, klart markert og bygget av stein og jord. Bevokst med gress og løvtrær. Urørt. D 6m, h 0,5m. 15m N for 1: 2. Rundhaug. Klart markert og bygget av jord og stein. Bevokst med gress. Urørt? D 7m, h 0,5m. 3m NNV for 2: 3. Rundhaug, klart markert og bygget av jord og stein. bevokst med gress og løvtrær. Avflatet på toppen. D 10m, h 1,5m. 4m NØ for 3: 4. Mulig haugrest, uklart markert. Bevokst med gress. I Ø gammelt masseuttak. Mål: L N-S 8m, br Ø-V 3m, h 0,5m. På jordet Ø for åkerholmen skal det være funnet et skår av et kleberkar. Skåret er nå bortkommet.
Avgrensingen av kirkegården bygger på rapport og og kartskisse fra Håvard Dahl Bratreins registrering i 1967, Riksantikvarens arkiv.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 46) Karlsøy prestegård er i 1589. Den var da anneks under Tromsø kirke, og en residerende kapellan skulle herfra betjene kirkene på Kvitnes og Vannvåg i tillegg (Kalsøø kircke, Thr.R. 91). Den eldre kirkens kirkegård strakte seg ned til riksveien i sør og like vest til Klokkarelva (på bnr. 1). Nåværende kirkegård ligger noen kilometer mot nordøst, inne på øya. Med stor grad av sannsynlighet sto middelalderkirken innenfor den eldre kirkens kirkegårdsområde (Helland 1899:311, Wolff 1942:21f, Bratrein 1990:111ff, Trædal 2008:399ff m/ref.).
Mellom Doktorgården og fergeleidet ligger en rekke hustufter og gårdshauger, trolig fra jern- og middelalder.
Opplysninger overført fra den slettede dublettlokaliteten ID 28960-1, fra overflateregistrering 15.07.1952 av Harald Egenes Lund: "1) Langs stranda svake hauger som kan være tufter. 2) Like V for handelsmannens hus var det spor etter 2-3 tufter på dyrka mark. Den gamle kirketufta skal ha ligget like SV for den nye og noe nærmere sjøen". Referanser: 1) Top.ark. 142/662) Top.ark. 61/66