Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Skålgropfelt.
1979: På en fjellknaus på gårdstunet NNV for våningshuset på gården: Skålgropfelt med minst 29 groper av varierende størrelse. 1 er oval, de øvrige er runde. Alle er tydelige. Antagelig finnes det flere groper, men som er overvokst. Den minste måler: D 5 cm og er meget grunn. Den største måler: D 15 cm, dybde 5 cm.
2023: Bergknausen ligger i ytterkant av gårdstunet, mot V, og er helt overgrodd av mose og gresstorv. Knausen ender i en bratt kant ned mot V, omtrent en meter høy. Nedenfor vokser det tett bringebærkratt, ellers er bergflaten omgitt av gressplen med enkelte syrinbusker.
Det ble avdekket 35-44 skålgroper fordelt på to konsentrasjoner adskilt av en torvfylt, N-S orientert bergsprekk. Gropene er hugget på svakt Ø-vendt berg og er generelt jevne og tydelige. Det er også flere grunne fordypninger på flata som er vurdert som mulige skålgroper, enkelte av disse er uvanlig små. Flere av de sikre skålgropene er fragmenterte eller skadet av forvitring og avskallinger. Flere ristninger kan være tapt, det kan også skjule seg flere figurer under torven.
Enkelte av gropene er uvanlig store og dype, den største har diameter 13,5 cm og dybde 4,5 cm. I bunnen av denne er det hugget en liten grop med brattere sidekanter, denne har en diameter på 2,5 cm. Det er også en avlang grop med tverrmål 5 x 10,5 cm. De øvrige sikre skålgropene har diameter 3,5-9,5 cm. Dybden varierer fra 0,5 cm til 2,5 cm. Feltets utstrekning er 1 meter N-S og 1,5 meter Ø-V.
Midt ute på beitemarka: Langhaug, bygget av stein og jord. Bevokst med gress Uklart markert, synes urørt, men er antagelig påfylt med en del rydningsstein. L N-S 12m, br Ø-V 8m, h 1m.
Motivene: Solem XIX - Linjer, buet linje over rett linje. Solem XX - Fotspor? Solem XXI - Skålgrop Solem XXII - 2-3 skålgroper Solem XXIII - Sirkelfigur med skålgrop
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av én kullgrop med tydelig markert voll og grop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tydelig markert kullgrop som er noe tildekket. Kullgropen har en kraftig voll i alle retninger, og en regulær og tydelig nedgravning. Formen er kvadratisk. Kullgropens ytre mål er 5,5m x 5,5 meter, mens de indre målene er 4,5 meter x 4,5 meter. Dybden er omtrent 1 meter.
Sandholmen / "Sandoholmen" beskrives som en groptuftlokalitet fra eldre steinalder. På holmen er det registrert minst 18 rundovale groper med diametre 6-10 m, dybde opptil 75 cm. Det er gjort funn av flint i gropene og under vann ved holmen. Noen har tydelige voller. Flinten i gropene er funnet som resultat av erosjon og utvasking, og gropene er ikke nærmere undersøkt / utgravd. Gropene har paralleller til svenske "skärvstensvallar" (Norrland) og lignende groptufter langs Glomma i Hedmark (Rødsmoen i Åmot k. og Svevollen i Elverum k.). Gropene på Sandholmen tolkes for å være rester etter en bolig / hytte-konstruksjon, med nedsenket golvflate og mulig hyttekonstruksjon. Voller vil bestå av utgravd masse og mulig møddingmateriale. Ved bruk av strandforskyvingskurve, er eldste mulige datering ca 7500 BC. Analyse av flintavfall fra holmen peker i retning av at groptuftene foreløpig kan dateres til mellom/senmesolitiukum, anslagsvis senmesolitiukum, grovt anslått rundt ca 4500-4000 BC. Det henvises til Fuglestvedt 2006 (se kilder) for ytterligereopplysninger.
Mars 2014: 18 groper ble forsøkt målt inn med cpos av ØFK. Det er disse innmålingene som er grunnlaget for kartfestingen som er gjort for enkeltminnene i Askeladden/Kulturminnesøk. MEN forholdene var dårlige for innmåling, og det var f.eks. ikke mulig å måle inn tuftene som flater. De er derfor målt inn som punkt, og gitt et flatemål i henhold til omtrentelig diameter. Flere av punktene er redigert/flyttet i etterkant av feltarbeidet ettersom de åpenbart lå feil (det er redigert versjon som vises i Askeladden/Kulturminnesøk). Alle enkeltminner bør måles inn på nytt
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av én kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgropen ligger i tett granskog og er derfor lite synlig. Kullgropen har kun svake antydninger til voll, men en tydelig og dyp grop. Formen er rektangulær. Kullgropens indre mål er 2,5 meter lang og 1,8 meter bred. Kullgropens ytre mål er derimot vanskelig å anslå fordi vollen er så svakt markert, men kullgropens totale mål kan være 5 meter x 5 meter.
4 prøvestikk; 2 med ialt 3 stk. flint og noe skjørbrent stein. 1 stikk med bare skjørbrent stein. Aks.nr. 89/273.
Opprinnelig beskrivelse av Boaz fra 1989:
Vinterbru 32. Boplassen ligger på en relativt flat terrasse med ujevn overflate, for det meste omgitt av lavere fjellknauser, men skråner ned i nord. Sandig silt med grus. Det ble gravd fire prøvestikk, to med tre stykker flint og skjørbrent stein og ett med skjørbrent stein. Boplassen er ca. 12x12 m².
Denne boplassen kan være samme som id 79034, som Olstad registrerte i 1995.
Beskrivelse fra lokalitet:
Båtopptrekk bestående av to parallelle rekker med oppbygd stein. Ryddet område mellom rekkene. Steinkonsentrasjon er tydeligs i sør. Båtopptrekket har beliggenhet ca 5 m sør for hagen til bruket/gården gnr. 198/6. Det ble funnet et båtopptrekk i strandsonen syd for eiendommen 198/6 og vest for jernbanetraseen. Båtopptrekkene er helt eller delvis under vann store deler av året, men på Mjøsas laveste nivå, i løpet av de tidligste vårmånedene, er det imidlertid l klart markerte og synlige. Stranden er preget av rullestein som ligger som et tynt lag over grovkornet sand. Det ble tatt flyfoto av hele traseen for å påvise eventuelle vekstspor eller andre formasjoner fra eldre bosetning. Flyfotoene viste blant annet flere båtopptrekk som kan dateres til førreformatorisk tid. Båtopptrekket er markert ved to øst vest gående steinstrenger. Mellom steinstrengene er stranden ryddet. Steinene varierer i størrelse mellom 30-50cm, høyden er omtrent 30cm. Steinkonsentrasjonen er tydeligst i syd. Det ble satt et prøvestikk i midtre del av båtopptrekket for å påvise et eventuelt kullag som kunne gitt informasjon om mulig bruksperiode. Prøvestikket viste imidlertid kun naturlige masser. Det er derfor noe vanskelig å bestemme båtopptrekkets alder, men det er stor sannsynlighet for at båtopptrekket er førreformatorisk. Mål: 7 m (ø-v) og 3,5 m (n-s).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Båtopptrekk bestående av to parallelle rekker med oppbygd stein. Ryddet område mellom rekkene. Steinkonsentrasjon er tydeligst i sør. Båtopptrekket har beliggenhet ca 5 m sør for hagen til bruket/gården gnr. 198/6. Båtopptrekket er markert ved to øst vest gående steinstrenger. Mellom steinstrengene er stranden ryddet. Steinene varierer i størrelse mellom 30-50cm, høyden er omtrent 30cm. Steinkonsentrasjonen er tydeligst i syd. Det ble satt et prøvestikk i midtre del av båtopptrekket for å påvise et eventuelt kullag som kunne gitt informasjon om mulig bruksperiode. Prøvestikket viste imidlertid kun naturlige masser. Det er derfor noe vanskelig å bestemme båtopptrekkets alder, men det er stor sannsynlighet for at båtopptrekket er førreformatorisk. Mål: 7 m (ø-v) og 3,5 m (n-s).
Båtopptrekk bestående av to parallelle rekker med oppbygd stein. Ryddet område mellom rekkene. Lokaliteten ligger vest for jernbanetrasé og Gamle Trondheimsvei på Morskogen, og består av to båtopptrekk som trolig er fra førreformatorisk tid. Det er også registrert en moderne grensemarkør ved båtopptrekkene. Funnene ligger naturlig nok i strandsonen ved Mjøsa, og båtopptrekkene er helt eller delvis under vann store deler av året. På Mjøsas laveste nivå, i løpet av de tidligste vårmånedene, er de imidlertid l klart markerte og synlige. Det ble tatt flyfoto av hele traseen for å påvise eventuelle vekstspor eller andre formasjoner fra eldre bosetning. Flyfotoene viste blant annet flere båtopptrekk R122803. I tilknytning til lokaliteten ligger det også et veifar, som sannsynligvis er bygget i forbindelse med jernbanen, men det kan ikke utelukkes at det er et mindre parti av den Trondhjemske kongeveien. Veifaret er markert på kartutsnittet på neste side.