Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På høydegragets høyeste punkt: Gravhaug. Tillegg 1990 v/M-L Bøe Sollund: Gravhaugen kunne ikke gjenfinnes. Kan liggeunder fyllmasse. Det er stor byggeaktivitet i området, og masse fra tomteutgravning ligger spredt utover.
Lokalitet med to kolgroper. Kolgropene ligg tett, ca. 5 m avstand, og det kan vere slagghaug i tilknyting til desse. Det vart stukke etter slagg med jordbor og spade rundt kolgropene, men ein klarte ikkje å påvise dette. Vegskjeringa til skogsvegen S for gropene vart også sjekka.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei. I skrånende terreng. u-formet, og ca. 0,5-0,7m bred og opptil 0,5m dyp. Kan følges over ca. 16m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvei. I skrånende terreng. u-formet, og ca. 0,5-0,7m bred og opptil 0,5m dyp. Kan følges ca. 16m.
Beskrivelse fra lokalitet:
En skålgropstein med en enkelt skålgrop. Relativ dateringsramme innenfor senneolitikum, bronsealder, eldre jernalder, kan evt. også være yngre. Steinen er langsmal, tilnærmet flat på toppen og lavbevokst. Mål ca. 90 cm lang på det lengste, mellom 20-35 cm bred og mellom 30-40 cm høy. Skålgropa ligger på toppen av steinen, selve gropa måler ca. 7 x 7 cm i diameter. Skålgropa er tydelig, klar og avgrenset, og bærer lite preg av forvitring. Beliggenheten på/ved en tradisjonell setervoll taler også for at det dreier seg om en reell skålgrop. Kjente skålgroper i Østerdalen for øvrig - Tylldalen i Tynset, Øverdalssetra i Stor-Elvdal og i Fuggdalen lenger vest i Rendalen - viser klart mot denne lokaliseringsfaktoren. Det samme gjelder skålgropfelt andre steder, for eksempel i Valdres og Sogn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En skålgropstein med en enkelt skålgrop. Relativ dateringsramme innenfor senneolitikum, bronsealder, eldre jernalder, kan evt. være yngre. Steinen er langsmal, tilnærmet flat på toppen og lavbevokst. Mål ca. 90 cm lang på det lengste, mellom 20-35 cm bred og mellom 30-40 cm høy. Skålgropa ligger på toppen av steinen, selve gropa måler ca. 7 x 7 cm i diameter. Skålgropa er tydelig, klar og avgrenset, og bærer lite preg av forvitring. Beliggenheten på/ved en tradisjonell setervoll taler også for at det dreier seg om en reell skålgrop. Kjente skålgroper i Østerdalen for øvrig - Tylldalen i Tynset, Øverdalssetra i Stor-Elvdal og i Fuggdalen lenger vest i Rendalen - viser klart mot denne lokaliseringsfaktoren. Det samme gjelder skålgropfelt andre steder, for eksempel i Valdres og Sogn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop fra jernalder/middelalder, ca. 7 x 7 meter i diameter, ca. 0,50 ¿ 0,60 meter dyp. Tilnærmet kvadratisk bunnparti, voll rundt hele, men med et brudd i søndre del. Det var i utgangspunktet mistanke om at gropa kunne representere en groptuft fra steinbrukende tid, spesielt på grunnlag av bruddet i vollen som ble tolket som et mulig inngangsparti samt beliggenheten nær Unsetåa som utgjør nordre/øvre del av Renavassdraget. For å avklare dette ble det under registreringen 13.09.08 tatt i alt fire prøvestikk; to i østre og vestre del av vollen, ett i bunnpartiet og ett i en liten jordhaug like sørvest for gropas antatte inngangsparti. Det var kun sand iblandet kullpartikler og til dels større kullbiter i alle prøvestikkene. Massene ble tørrsåldet i 4 mm-såld. Det var tydelig på stratigrafien i vollen at den var oppkastet/tildannet. Det var relativt lite kull samlet sett i gropa, noe som kan tyde på at den er blitt tømt og/eller gjenbrukt. Spredte/omrotete kullpartikler i den lille oppkastete jordhaugen utenfor gropa i sørvest kan tyde på tømming. Det ble ikke observert kokstein og/eller artefakter av noe slag som kunne tilsi at det dreide seg om en groptuft fra steinalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgropa fra jernalder/middelalder, ca. 7 x 7 meter i diameter, ca. 0,50 ¿ 0,60 meter dyp. Tilnærmet kvadratisk bunnparti, voll rundt hele, men med et brudd i søndre del. Det var i utgangspunktet mistanke om at gropa kunne representere en groptuft fra steinbrukende tid, spesielt på grunnlag av bruddet i vollen som ble tolket som et mulig inngangsparti samt beliggenheten nær Undsetåa som utgjør nordre/øvre del av Renavassdraget. For å avklare dette ble det under registreringen 13.09.08 tatt i alt fire prøvestikk; to i østre og vestre del av vollen, ett i bunnpartiet og ett i en liten jordhaug like sørvest for gropas antatte inngangsparti. Det var kun sand iblandet kullpartikler og til dels større kullbiter i alle prøvestikkene. Massene ble tørrsåldet i 4 mm-såld. Det var tydelig på stratigrafien i vollen at den var oppkastet/tildannet. Det var relativt lite kull samlet sett i gropa, noe som kan tyde på at den er blitt tømt og/eller gjenbrukt. Spredte/omrotete kullpartikler i den lille oppkastete jordhaugen utenfor gropa i sørvest kan tyde på tømming. Det ble ikke observert kokstein og/eller artefakter av noe slag som kunne tilsi at det dreide seg om en groptuft fra steinalder.