Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en åkerholme og med dominerende beliggenhet: Rundhaug. Tydelig i terrenget. Haugen har blitt benyttet til potetkjeller. Kjelleren var rektangulær, NNV-SSØ-sida 4m, NNØ-SSV 3m, dybde 2m og med inngang i Ø. Inngangens l 4m, br 1,5m og dybde 1,5m. Her sees også en del stein, som formodentlig har støttet opp veggen. Haugen er bevokst med gras og omkranset av ospetrær. D 13m, h 0,7-1,25m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Beliggenheten stemmer med beskrivelsen i Askeladden, men haugen er svært flat og det synes merkelig at den har vært brukt til potetkjeller. En del stein kan sees. Haugen er ikke lenger omkranset av osp; det står nå en stor furu i haugen. Pløying har avskåret haugen noe. En telefonstolpe er satt opp innenfor sikringssonen. Innmålt med RTK og gitt ny geometri.
Kontrollregistrering 2017:
Det vokser en stor furu på gravhaugen og i den er det bygget en trehytte, og det ligger avkappede planker på haugen. Den tidligere beskrevne telefonstolpen er en strømmast og sør for den ser det ut som om det er tatt et jafs med maskinskuffe. Inngrepet virker nytt. I øst stikker det et oppløyd bergskjer frem. Det er ikke spor etter potetkjelleren, og det ble opplyst om at det trolig brant ned. Ellers er haugen og åkerholmen bevokst med smågran og rognebusker. Gravhaugen ble målt til: N-S: 11,5 meter, Ø-V: 6,5 meter. Haugen er lav og ligger i et sørøstlig hellende terreng.
Helleristninger på kalkberg i form av 5-6 båtfigurer og 28-35 skålgroper (Johansen 1992, Sognnes 1992, Lindgaard & Pettersen 2015, Kirkhus & Stebergløkken 2016). Under dokumentasjonsarbeidet i 2016 ble det påvist 2 ufullstendige båter, og 1 utydelig, i tillegg til 28 skålgroper, hvorav 3 var utydelige. Berget er preget av mange erosjonslinjer/vannrenner som gjøre det vanskelig å tyde båtfigurene (Kirkhus & Stebergløkken).
Beskrivelse fra lokalitet:
Motiver er groper tilhørende jordbruksristningstradisjonen. Figurene finnes på en stein registrert for det økonomiske kartverket av Odd Ertsås, som mente tropene måtte være naturdannelser. Ved en serenr utgravning av røyser på gården fastslo O.Farbregd at gropene var laget av mennesker.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stein som utelukkende inneholder groper av jordbruksristningstradisjon.
2009: Mulig fangstgrop e.l. Den er ca 1 m dyp og 4 m bred. Ingen tydelig voll. Ligger på kanten av toppflaten i terrenget, på toppen av skråning ned mot bekk i S. Pga. frost ble den ikke søkt etter kull med jordbor.
2024: Fangstgrop. Sirkulær. Tydelig markert, klar avgrenset. Tolket som fangstgrop. Lokalisert på bringen, og avgrenset av bratt skråning i SV og S. Tildekket av blader, samt noe småkvist. Bevokst med et høyt løvtre i V-del. Tilnærmet flatt område i N og V. Diameter: 2 meter. Dybde: 0,7 meter.
Fangstlokalitet på en flat lyng- og gressvokst mo med spredt småbjørkskog. Lokaliteten består av 120 fangstgroper for villrein og 32 mindre groper. Fangstgropene er klart markert, forholdsvis store og dype og for det meste uten voll (4 har voll). De ligger på rekke og i klynger, med små, grunne groper mellom seg eller i utkanten. Smågropene kan være stolpehull etter lede-/sperre-gjerder eller sammenraste fangstgroper.
Vurdert ut fra fangstgropenes orientering og beliggenhet, er de anlagt for å fange opp reinens høsttrekk fra Govdavággi/Breidalen og sørvestover moene i retning Divrevággi/Bjørnskarddalen, Fávrrosvárri/Fagerfjell og Lávatvuovdi/Lavangsdalen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Groper som i følge Karl Ryghs beskrivelse skal ha vært lokalisert på tre store steiner. Disse er i dag dyrket bort.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skålgropsteiner som i dag er dyrket bort. UTM: 32V NR 5352 70772
Beskrivelse fra lokalitet:
Ledegjerde med stedvis innebygde bogasteller. Oppmurt ledegjerde i linje. Fører mot ansamling av ytterligere seks bogasteller i N'lig ende (jf. id nr 123026). Godt synlig, men forfalt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oppmurt ledegjerde i linjeform. Stedvis innebygde bogasteller. Lengde: 105 m, bredde: 60-200 cm og høyde: 25-115 cm. Delvis ryddet for stein langs murens vestside. Muren leder mot en ansamling av ytterligere seks bogasteller i N'lig ende (jf. id nr 123026).
I plantebutikkens uteareal ble det i 3 små søkesjakter funnet 41 strukturer: 10 kokegroper , 19 stolpehull mm. Fornminneområdet strekker seg mot hage og villa på nordsiden. Deler av lokaliteten undersøkt av KHM i 2016.
Gravminnet på Gamlestølen ligg på ein liten fastmarkstange ned mot Gamlestølsmyra. Den består av ein steinring med tilnærma diameter mellom 5 - 5,5m, (største diameter nord-sør). Steinringen har nok opphavleg vore sirkelrund, men er no litt nedsigen mot sørsida. I steinsirkelen ligg etter det ein kan sjå 33 steinar, ca. 35-45cm lange. Steinane er utvalde med omhug, dei fleste er langstrakte og smalnar av mot begge endar, og ligg på høgkant. Steinane til gravnminnet må vere borne opp frå elva, ca. 150m nedanfor. Inanfor steinringen er oppvakse to bjørker. I midten av steinringen er ei forsenking eller grop som no er ca. 30-35cm djup, med diameter ca. 1m. Denne må vere utgraven for lang tid sidan, og kan vere gjort av rovdyr, t.d. jerv eller bjørn i si tid. Syv steinar, mindre og meir rundkanta enn dei som er i ringen, ligg tilfeldig spreidd på eine sida av gropa. Desse har muligens tidlegare vore lagt over senteret av gravminnet. Slik steinane ligg no, forsterkes inntrykket av at gropa i si tid er utgraven av rovdyr. Steinringen er forseggjort.
Under berfaring i området (februar 2008), ble det funnet endel bearbeidet flint innenfor avmerket område, på en slakt SV-vendt flate. Flinten ble funnet i grøfteskjæringer o.l. ca 30 m o.h. Totalt ble det plukket opp 15 avslag, hvorav flere av disse er flekkelignende. Funnene representerer høyst sannsynlig en boplass fra yngre steinalder. Boplassen er trolig forstyrret av det eksisterende minigolfanlegget. Partier av boplassen ligger også i en park / skogslomme, og er dermed bedre bevart.