Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På SØ-NV-gående udyrket markstripe: Rundhaug. Klart markert, toppet. Bygd av sandjord. Noe avflatet med grunt søkk og delvis tildekket av gammelt tremateriale og halm inn mot midten. Bevokst med stor klynge av hegg i SSØ, høge rognebusker i Ø ogNØ, rognekratt i N-V-S. Tre store stubber i N, NV og V, ellers bringebærkratt og gras. D 10m, h 1,4m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen er det pløyd innenfor sikringssonen og svært nærme haugen, spesielt i SV hvor åkerkanten slutter der haugens kant starter. Haugen ligger mellom to åkerlapper, på et smalt område tilvokst med kratt. Vegetasjonen gjør at haugen er lite synlig mesteparten året. Søkket er tydelig senhøst/vinter når løv og blader er borte. Innmålt og gitt ny geometri, endret geometri fra punkt til polygon.
Røysa har uklar form. Vises som noe langstrakt, oval NØ-SV. Steinen er lagt i forsenkning i berget. En del bruddstein synlig i dagen, ellers overgrodd med gress og mose. Mål: Største utstrekning ca. 7m, h: ca. 0,20m.
Lengst N og nærmest dyrket mark: 1. Rundhaug. Tydelig i terrenget. Bygd av sandjord. Haugen er nå utnyttet som potetkjeller med et rektangulært overbygg 4,5x5m og en inngang i S.Fyllmassen fra kjelleren er lagt i NV-delen av haugen som oppkjøringsvei opp til kjellerhuset for potettømming. Haugen er bevokst med gras og store bjørketrær. D 12m, h 2,5m. 1m S for 1.: 2. Rundhaug. Tydelig i terrenget. Bygd av sandjord. P.g.a. fyllmassen fra kjelleren som er lagt i N-delen av haugen er det umulig i N å skille mellom det som har vært haug og det som i dag er haug + fyllmasse. Kjelleren er i dag utnyttet til potetkjeller med et kvadratisk overbygg 6x6m og inngang i V. D 13m, h 2m. Haug nr 2. ble omgjort til potetkjeller i 1943. Det ble da funnet en del beinrester, men allerede i 1917 skal det ha vært gravd i haugen. Potetkjelleren i haug 1. var mye eldre. Opplyst av Harald Auli.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen har vverbyggene på begge gravhaugene rast sammen. Takstein, bjelker og andre bygningsrester ligger på og i haugene. Det er spesielt ille på haug 2. Tiltak for å forebygge videre ødeleggelser bør vurderes. Det ble observert flere revehi i haug 1. Gravfeltet ble innmålt og gitt ny geometri, og det ble lagt inn enkeltminnegeometri. Større endring i lokalitetsgeometrien.
Oval røys, orientert VSV-ØNØ. Godt synlig i terrenget, ganske godt avgrenset. Svakt toppet profil. Stein (0,20-1m) synlig i dagen. Sannsynligvis en del utkastet stein. På høyeste punkt er det reist en grensestein, en flat helle (h ca. 1m), grensen mellom gårdene 5/4 og 6/3.
Fangstanlegg med 97 bogasteller, to påbegynte/uferdige fangsgraver og ett kjøttgjemme. Bogastellene utgjør både frittstående konstruksjoner og steinmurer bygd inntil berg eller blokkstein.
Utstrekning: Ca. 100m Ø-V. Siden området ble oppdyrket i nyere tid, er det gjort en mengde funn av flintredskaper og avslag. Innlevert til Museet av finneren, Arne Tømmervåg. Det finnes fortsatt en mengde avfallsflint på stedet. To stykker med retusj levert ved registreringen i 1985. Det ene stykket var av flint, det andre av bergkrystall. Funnene som tidligere er innsendt, er gjort over hele området. Nøyaktig funnsted for de enkelte gjenstander kunne ikke gis.
Helleren strekker seg over ca. 15m VNV-ØSØ med åpning mot NNØ. Bunnlaget består av en terrasse av antatt nedrast materiale, med gressbevokst mark over. Bredde fra innerst ved veggen til dråpefallet, er ca. 3m, høyde opptil 3m. Mye sotet jord og trekullstykker observert i overflaten innerst ved veggen. Et eventuelt kulturlag kan etter topografien å dømme gå et stykker foran helleren.
I overgangen mellom beite og dalen: Rundhaug av sandjord. Krater i midten, d 3m, dybde 0,6m. En sjakt ut fra krateret i Ø. Haugen er bevokst med gras og store bjørker. D 8m, h 0,5m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var tilstanden uendret. Sjakten ut fra krateret i haugen gjør at haugen kan se ut som en tjæremile. Det ble stukket med jordbor flere steder i haugen, uten at det ble påvist kull. Innmålt og gitt ny geometri. Større endring i geometrien som er endret fra punkt til polygon.