Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På flaten ble det gravd fire sjakter (nr. 4-7 i rapporten). Sjakte 4, 5 og 7 inneholdt flere bosetningsspor i form av kokegroper. I sjakt 4 ble det påvist seks kokegroper. I en av disse (S12) ble det funnet et halvt skiferbryne. I sjakt 5 ble det funnet tre kokegroper og i sjakt 7 ble det påvist 11 kokegroper. Tatt ut kullprøve fra S12 i sjakt 4 og fra S28 i sjakt 7.
Lokaliteten ligger i ei grunn renne mellom bergpartier, med bredde opptil ca. 5m. Jordsmonnet er tynt og ligger rett på berget. I området ble det funnet avslag i dagen i et erodert parti i passet. Et prøvestikk ved siden av dette partiet ga funn av en rekke flintavslag , en tange av flint til en antatt pilspiss, samt en god del trekull. Et annet prøvestikk, ca. 10m SSØ for det første, ga funn av en rombisk mikrolitt, samt en rekke flintavslag. Lokaliteten synes omtrent urørt. Eventuelt kan erosjon i form av frostsprengning ha virket noe inn. Utstrekning ukjent. Antatt innen et areal på ca. 30 x 10m, men kan være noe større.
Utstrekning ukjent, men synes å være relativt liten. På kartet er inntegnet et område som lokaliteten bør ligge innenfor. I et prøvestikk, i vestlige del av det N-S gående passet mellom bergknausene på liten flate som heller ned mot Ø, ca. 8m fra loddrett bergvegg i Ø, ca. 1m NNØ for midtlinje av kraftlinja, ble det funnet et ildsprengt flintstykke. Fra toppflaten i passet og nedover skråningen mot S ble det tatt i alt 19 prøvestikk, hvorav bare dette ene ga funn.
Utstrekning ukjent. Funn gjort i prøvestikk over en strekning på ca. 30m NNV-SSØ. Det ble tatt 11 prøvestikk i området. Fire av disse ga funn, vesentlig av skjørbrent flint, i grått sandlag mellom torva og berget under.
Rundaktig røys. Lite synlig og uklart avgrenset pga vegetasjonen. En del bruddstein synlig i midtpartiet. overvokst med lyng, mos, einer. Mål: Diam. ca. 1-1,5m, H: ca. 0,3-0.4m.
Lokalitetens utstrekning er ukjent. Trolig strekker lokaliteten seg inn under myrparti i V. På kartet er skissert et antatt maksimalt areal for lokaliteten. Innen et areal på ca. 5m i utstrekning ble det i en blotning, samt i 2 prøvestikk funnet flintavslag samt en flintflekke. 5 øvrige prøvestikk ga ingen funn. Funna har et grovt preg som sannsynliggjør sammenheng med flintplasstradisjonen.
Lokalitetens utstrekning er ukjent, men ut fra topografien kan lokaliteten være av størrelse opptil 25 x 25m mellom bergknausene. På en større, åpen og skrånende flate ned mot ØNØ, ble det i grøft og grøfteoppkast inntil vegutvidelsen funnet flintavslag over en distanse av ca. 15m NNV-SSØ (grøftas retning). Området rundt grøfta er bare svakt skrånende og en har antatt et boplassområde her som kan strekke seg utover på begge sider av veien.
Lokalitetens utstrekning antas maksimalt til flatens toppparti. Arealet er inntegnet på kartet. I 2 prøvestikk på flaten med ca. 7 meters mellomrom, ble det funnet ett avslag av flint i hvert. I et annet prøvestikk ble det funnet en skjørbrent flintknoll. Storparten av flaten består av myr, hvor det er vanskelig å ta prøvestikk. I toppflatens nivå, samt i skråning herfra ned mot SV, ble det for øvrig tatt 19 prøvestikk, uten resultat. Beliggenheten er svært gunstig for en boplass i toppflaten i forhold til tidligere havstand i Ø og V.