Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
N-ligst, ca 15m Ø for rv 303 og 50m S for delet mot Kleppen, ligger: 1. Stein i plogdybde i et område med tvm ca 10m. Herfra er det blittfjernet mange lass stein. Tidligere lå bare et 2-3cm tykt matjordlag over steinansamlingen og en eldre dame fortalte at da hun var ung var det en haug der hvor stein nå ligger under bakkenivå. 30m S for 1. og i bunnen på jordet: 2. Lav, rund haug av jord, utpløyet. D 15m, h 0,4m.
T21068 /1-12 Boplassfunn fra Eldre steinalder EKKILSØY LOKALITET 6 , EKKILSØY (57), AVERØY K., MØRE OG ROMSDAL: 1) Øks (skiveøks) av flint. Skiveøks av grå opak flint. Formen sett rett mot bredsiden er tilnærmet trekantet. Tilhugget langs hele ene smalside, samt over ca. 1/3 av den andre fra eggen av. Resten av denne smalsiden utgjøres av kalkbelagt overflate. Nakkepartiet er skarpkantet. Tilhuggings-, eller bruksspor i eggpartiet. Ene bredsiden utgjøres i det vesentlige av skivens positive avspaltningsflate hvor det også ses 4 arr etter sekundære avspaltninger. Andre bredside utgjøres for ca 2/3 vedkommende av avspaltningsarr, ca 1/3 er naturlig råflint-overflate med kalkbelegg. Mål: Lengde 7.3 cm, største bredde, omtrent på midten, ca 3.5 cm. Bredde i eggen 3.0 cm. Vekt 59.1 g. L: 7,3 cm. Vekt: 59,1 gram. 2) Øks (skiveøks) av flint. Skiveøks av lys gråhvit flint, uregelmessig triangulær form, bruksskader i eggpartiet. Mål: St.l. 5,9 cm, st.b. (eggbredde) 3,2 cm, t. 1,5 cm. L: 5,9 cm. Vekt: 29,9 gram. 3) Mikrolitt (lansettmikrolitt) av flint. Lansettmikrolitt av mørk grå flint, skråbuet retusj langs en sidekant. Triangulær form, muligens avbrutt i basis. Mål: St.l. 2,3 cm, st.b. 1,2 cm. L: 2,3 cm. Vekt: 1,2 gram. 4) Mikrolitt (lansettmikrolitt) av flint. Lansettmikrolitt av lys grå flint, noe uregelmessig eksemplar. Skråbuet og noe "bølget" retusjert parti innenfor ca. 2,1 cm langs en sidekant fram mot odden. Distalenden danner stykkets basis. Mål: St.b. 1,4 cm. L: 4,1 cm. Vekt: 1,8 gram. 5) Retusjert avslag (retusjert makroavslag) av flint. Retusjert makroavslag av flint, patinert, retusj langs en sidekant innenfor et parti på ca. 3 cm. Mål: L: 6,4 cm. Vekt: 57,9 gram. 6) Retusjert avslag (retusjert medioavslag) av flint. Retusjert medioavslag av flint, retusj langs stykkets ventrale sidekant innenfor et parti på ca. 1,7 cm. Mål: L: 2,5 cm. Vekt: 1,2 gram. 7) Kjerne (ubestemt kjerne) av flint, var. ubestemt kjerne med flere plattformer. Mål: L: 6,6 cm. Vekt: 63,1 gram. 8) Prepareringsavslag (plattformavslag) av flint. Plattformavslag av flint, slått av kjerne for å preparere plattformen. Mål: L: 3,7 cm. Vekt: 6,7 gram. 9) Flekke (makroflekke) av flint. Makroflekke av flint, helt eksemplar, skrånende sidekanter som møtes i en spiss. Mål: St.b. 2,3 cm. L: 6,3 cm. Vekt: 7,4 gram. 10) Diagnostisk avslag (avslag fra økseproduksjon) av flint, var. kantavslag fra skiveøksproduksjon. Kantavslaget er avslått langs den opprinnelige øksens sidekant, og deler av "skiveflaten" er bevart langs en side. Mål: L: 4,3 cm. Vekt: 4,1 gram. 11) Avslag (makroavslag) av flint. Antall: 4. Mål: L: 8,2 cm. Vekt: 82,4 gram. 12) Avslag (medioavslag) av flint. Antall: 8. Mål: L: 3,1 cm. Vekt: 9,7 gram. Funnomstendighet: Usakkyndig fremkommet. F. ved oppsamling i 1986 på lokaliteten "Bestefarsåkeren" (Ekkilsøy lokalitet 6). Fra samme lokalitet stammer også T21069 og T21481.
I nesten hele denne sjaktens utstrekning ligger en mengde større stein (diam. 20-80cm) i en tilnærmelsesvis sirkulær form. De største steinene ligger øverst og de mindre ligger an mot sterilen. Laget hvor de mindre steinene ligger, er kullblandet (kullprøve tatt ut her). Et snitt i røysens ytterkant indikerer at det nedre kullblandede laget med mindre stein (diam. 10-20cm) kan være en jordblandet røys. Denne massen er utvasket og kompakt og jeg kunne ikke se at det har vært moderne forstyrrelser i den. Laget over, med de større steinene, virker påkjørt i moderne tid - i snittet ble det gjort funn av både moderne glass og glasert keramikk. Det nedre laget representerer sannsynligvis den opprinnelige røysen, mens det øvre er rydningsstein som er påkjørt i forbindelse med jordforbedringstiltak i senere tid. Om det nedre laget representerer en forhistorisk struktur og om det er rydning eller grav, er uvisst. Det kan imidlertid tolkes i retning av at dette er bunnlaget av en gravrøys (eller en uskadet røys bestående av kun 1-2 lag stein) på grunn av kullet, samt at steinene her er relativt homogene i størrelse, og massene de ligger i virker å ha høy alder. Røysen er avgrenset i V, SV og NV, og virker opprinnelig å ha vært tilnærmelsesvis sirkulær. Om det øvre steinlaget er representativt for utstrekningen også på det nedre laget, er dette en relativt stor røys (diameter godt over 10 meter).
Lengst i Ø, på kanten av brinken i SSØ ligger en rundrøys, til dels klart markert og tydelig. Bygd av rundkamp og kuppel og noe bruddstein. Store steinmasser synlig. Utkastet i sentrum, som nå utgjør en lyngdekket forsenkning (diam. ca. 7m, h 0,4 - 1,2m).
Det ble observert og gravd i torvveltene samt blotningene av ca 15 av torvveltene. Gav funn av flintartefakter og råflint. En god del av lokalitetene må påberegnes å være intakte.