Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravminne/markering. Utstrekning nord-sør: 3,3 m, aust-vest: 8,6 m, høyde: 0,3 m. Store steinheller som ligger rett på berg. I midten ei delvis oppreist helle og noe mindre stein. Røysa ligger på et høyere platå enn resten av gravfeltet, og er den eneste
Reg. i 1968, men feil avmerka på kart. Ligger i granplantefelt. Rundrøys med bauta, 5 m diam., 1/2 m høy, rødsteinskjede 9 m nord for vegen, krater på 2 m diam.. På SSØ-sida av krateret står bautasteiner, 2,2 m høye.
Lengst N på rabben, på en flat tange ut i dyrket mark: 1. Rundhaug. Klart markert. Lett synlig. Bygd av stein og jord. Brattsidet. Søkk i midten, d 1,5m, dybde 0,5-1m. Store blokker synlig i gropa og i overflaten. Gressdekke, høye løvtrær. D 10m, h 1,3m. 30m SSØ for 1 og på en rabbe: 2. Rundhaug. Som 1. Lagt direkte på berget. Noe nedgrodd og utflytende. Virker urørt. Tynt gressdekke, noen løvtrær. Eik i S-kant. D 6m, h 0,7m.
Haftor Viestad, grunneier på 222/4, fant bakre halvdel av mesolitisk trinnøks, et bryne og en del flint da han grov mellom noen store steiner. Grunneieren har en kopi av øksa.