Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På V-siden av høydedraget og på et platå ligger den V-ligste delen av boplassen. Den avgrenses i V av en bratt steinur ned mot vika og i Ø av fjellknaus. 30m N-NNØ for denne ligger den V-ligste delen av boplassen. Den ligger på en slakt skrånende terrasse som avgrenses i V av større fjellknaus og i Ø av bratt ur. Hele området er bevokst med løvtrær.
På N-delen av fjellknatten, lagt direkte på berg: 1. Rundrøys. Klart markert unntatt i S der den går i ett med terrenget. Lett synlig. Bygd av små og mellomstor bruddstein og rundkamp. I toppen to mindre forsenkninger, 0,6x0,6m. Virker ellers urørt. Mosedekke, 2 furuer i N. D 7m, h i NV 1m, i S 0,1m. 6m SSV for 1 og på en høyereliggende del av knatten: 2. Rundrøys. Klart markert og lett synlig. Bygd av små til store bruddstein. Fra SV-kanten er en sjakt, l 2m, br 1m, dybde 0,3m, inn til midtpartiet der det er et krater, d 2m, dybde 0,9m. Dette kan være laget i forbindelse med militærøvelser. I N- og SV-kant av røysen 2 furutrær. Tynt mosedekke. D 10m, h 1,2m.
Under grøftegraving ved Lista Museum i 2000 ble det oppdaget et 20cm breitt kulturlag i ei 7m lang 2m brei dreneringsgrøft. I tillegg til kulturlaget ble det funnet ei tydelig og ei utydelig kokegrop. Ligger 7m over havet. Reg. av Ole Madsen i 2000.