Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft. 4 x 4 m, med utgang mot SØ. Voller av stein, en stor haug med stein i midten kan komme av senere rydning av marka i N.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft. 4 x 4 m, med utgang mot SØ. Voller av stein.
R1: Gammetuft. Kvadratisk, 2 x 2 m. Voller av stein. Inngang fra SØ. NV-veggen utgjøres av det lange ØK-avmerkede steingjerdet. Tydelig stein i midten av tufta mot inngangen. R2: Ridevei. Oppbygd med kampestein og planert. Avmerket på ØK-kartet som sti. Går fra noe NØ for krysningspunkt mellom to ØK-avmerkede steingjerder (som ligger omtrent 25 m SV for R1), deretter skrår den opp mot V til restaurert bru over elva og videre. Ved krysningspunktet mellom de to gjerdene er det er åpning i det lengste ut til rideveien.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft, tilnærmet kvadratisk, 3 x 2,5 m, lengderetning N-S.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tilnærmet kvadratisk gammetuft, 3 x 2,5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
5 prøvestikk samla med funn av tilsaman 78 avslag i flint, kvartsitt (i skifer/slipt bergart). Deriblant mikroflekkefragment. I dette området har funna dels kulturlagstilknytning. I området kring ytterlegare 8 positive prøvestikk med avslag i flint og asbestkeramikk (lausfunn). Potensial for funn av busetjingsspor frå bornsealder/førromersk jarnalder i tillegg til steinalder. Dei to nordlegaste kan vere relatert til masse frå parkeringsplassen til bedehuset der det vart gått igjennom steinalderbuplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalder lokalitet - ca 25 x 30 m i område med mykje lausfunn både frå tidlegare funn og denne registreringa. Positive prøvestikk: KO11, KO12, BB12, BB 13 og BB14. Avgrensande mot sørvest: veg. Mot nord: KO9. Mot søraust ikkje avgrensa her går plangrensa.
Steingjerde som løper gjennom nesten hele undersøkelsesområdet i retning SV-NØ. Representerer tydeligvis et skille mellom innmark og utmark. Vegetasjonen er forskjellig på oversiden og nedsiden av gjerdet flere steder. Mye tettere løvskog på oversiden, det er tydeligvis beitet lengre på nedsiden. Til dels markerer gjerdet også et skille mellom svakt hellende terreng og langt brattere "fjellterreng", men dette er ikke gjennomgående. Det er noen avbrudd i gjerdet, blant annet med god margin til Rivarbuktelva på begge sider. Kan ha sammenheng med samenes og lokalbefolkningens ferdsel opp langs elva. Det er også åpning inn til rideveien (ID 101962 - R2), N for elva. Steingjerdet er inntegnet på ØK-kart og ikke målt inn med GPS.
2019: Kartfesting helt omtrentlig og bare lagt inn for å fjerne et geometriløst kulturminne. Basert på beskrivelse/stedsnavn sett i lys av ortofoto og topografi. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist i form av tre funnførande prøvestikk (KO 11, KO16 og KO 42). I KO 42 er det mogleg å sjå ei lagdeling som viser at funna ikkje kjem frå matjorda. Lokaliteten er godt avgrensa mot nord, vest og aust, men ikkje mot sør då lokaliteten ligg inntil grensa av eit område som ikkje er del av reguleringsplanen. Ca 25 x 25 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jfr hovudminne
Grøtte II. Steinblokk med 2 båtfigurer. Steinen ble påvist ved andre gangs besøk på Selbustrand i 1947. Den lå da 46,8 m fra Grøtte I og 13,5 m fra vannkanten. Steinen ble påvist ved kote 159 (i dag 156). Ristningssteinen er en firesidet blokk på omtrent 1/2 tonns vekt, med største tverrmål 1, 30 m. En av sidene danner en jevn flate, hvor figurene er hugget inn. Steinen har to båtfigurer uten mannskapsstreker. Den ene båten har et skjematisert lite dyrehode i forstavnen. Over den ene båten skal det være en ringfigur bestående av to litt uregelmessige konsentriske sirkler (Marstrander og Sognnes 1999: 33). Steinen ligger i dag 30 m lenger NNØ enn opprinnelig plassering (id 223432), og er skiltet av fylkeskommunen (Digre 1947a og b, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999).
Grøtte III. Steinblokk med 1 båtfigur. Steinen er avlang, 1,9 m på det lengste og 0,9 m på det bredeste. I den ene enden er hele spissen av steinen slått av, og på den helt jevne bruddflaten, som står vertikalt, er det hugget inn en skipsfigur med brede og tydelige, helt regelmessige furer. Som i flere andre tilfeller i området har de hugne furene en litt lysere farge enn steinflaten omkring. Furebredde ca 1,5 cm, lengde ca 37, 5 cm (Marstrander og Sognnes 1999:34). Steinen ble påvist av gårdbruker Karl N. Grøtte i mai 1947. Digre (1947a) beskriver den som «en stor stein av brunaktig farge, på hvis ene sideflate, som vendte utover mot sjøen i sydvestlig retning, der var risset inn meget tydelig et skip.» Digre (1947a) anfører at «Ved stor imøtekommenhet fra gbr. Karl Grøtte og en del andre som bodde i nærheten fikk man ved hjelp av en stubb-bryter, som disse arbeidet med, trukket 2 av de overflødde steiner [Grøtte III og IV] opp av sjøen og anbragt 5 meter lengere inn mot land, slik at de kunde bli synlige under middels vannstand. Steinenes stilling ble ikke ellers forandret.» Steinen ble inntegnet på kote 159 (i dag 156). Steinen ligger i dag 30 m lenger NNV enn opprinnelig plassering (id 223433), og er skiltet av fylkeskommunen (Digre 1947a og b, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999).
Lokaliteten ble oppdaget i 1977. Lokaliteten ligger på en sørvendt klippevegg ca. 35 moh. Maksimumdatering 3500 f.kr. (Yngre steinalder). Bergflaten er bølgende og tydeligvis vannerodert i den perioden berget her har ligget på stranden. Helningsgraden på bergflaten varierer fra 55° til 115° (overheng).
Motiv: 5 elgfigurer, 1 usikker hjortefigur