Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ildsted bestående av 6 steiner i åpen sirkel (åpent i sør-sørøst). Målene på ildstedet er 70 cm nord-sør x 85 cm øst-vest. Ildstedet er overgrodd. Det ble gjort funn av trekull ved jordborstikking.
Ildsted bestående av 8 steiner i sirkel, samt 1 mulig i nordøst. Målene på ildstedet er 80 cm nord-sør x 70 cm øst-vest. Ildstedet er kraftig overgrodd. Det ble gjort funn av trekull ved jordborstikking.
Ildsted bestående av 5 steiner i rektangel, samt 2 store stein i midten. Målene på ildstedet er 80 cm nordøst-sørvest x 70 cm nord-sørøstvest. Ildstedet er overgroddmed lyng og gress. Det ble gjort funn av trekull ved jordborstikking.
Ildsted bestående av 5 steiner i åpen sirkel (åpen i nordøst og sørvest). I tilegg lå to store steiner ca en meter utenfor ildstedet, henholdsvis i nordøst og sørvest. Målene på ildstedet er 65x65 cm. Ildstedet er overgrodd med lyng og gress i midten, mens steinene er mindre overgrodde. Det ble gjort funn av trekull ved jordborstikking.
Lagt på liten NV-SØ-orientert rabb, svakt V-vendt:Rundrøys, klar markering unntatt mot V hvor den går i ett med bergskrent. Tydelig i terrenget. Bygd av stor bruddstein og små blokker. Brattsida profil. I midtpartiets V-lige del Ø-V-gående, mindre grop, l 1,2m, br 0,75m, dybde 0,4m. Røysa er helt overtorvet og bevokst med store bartrær, noe løvbuskas og gras. D 11m, h 1,5m.
Ildsted bestående av 10 store steiner i avlang, åpen sirkel (åpen i nord). Målene på ildstedet er 110 cm nord-sør x 100 cm øst-vest. Ildstedet er kraftig overgrodd med lyng og gress. Det ble gjort funn av trekull ved jordborstikking
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet ligger på en liten flate like øst for Numedalsbanen som også skiller dette fra de øvrige tunene på Helle. Bruket har ifølge NG ca 30 daa dyrket jord som leies bort, 1500 daa skog og 1000 da annet utmarksareal. Foruten Storbua, består tunet av et toetasjes våningshus i sveitserstil, restaurert i 1930, en sommerstue fra 1916, et 1700-talls bur og et forfallen smie. Stabburet ligger like inntil den fredete bygningen. Uthuset fra 1922 er borte, men hundekennel er kommet til. For øvrig finnes ruinene etter en kjeller, et vedskjul og et vårfjøs. Også på de andre Hellegårdene finnes flere gamle bygninger, deriblant våningshus, sommerstue og to stabbur.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Toetasjes tømmerloft på 680 x 480 cm (SEFRAK), med utkragede langsider i 2.etasje. Svalganger i front og på langsidene i 2.etasje er reist i stavverk. Bygningen står på åtte trestabber på grime på stein, kronet av to halvkløyvinger som bærer tømmerkassen og gulvet. Gulvet består også av halvkløyvinger. Grima er den gamle syllstokken fra den gang bygningen stod rett på bakken. Denne viser huggespor etter to langsgående bjelker som har båret gulvet. På fremste stokken i grima er det spor etter en eldre dør, mens den bakre stokken er avrundet i underkant. Dette kan tyde på at det også kan ha vært et rom under det gamle loftet. Begge steder har de første stokkene i veggen ovenfor mosegrop på undersida. Gammel murt helletrapp. Tømmerkassen består av rundtømmer med raulandslaft og ovale laftehoder. Enkelte omfar er utskiftet under ombygging. Spor etter hugg i utstikket som bærer den nordre svalgangen kan være fra en eldre trappeløsning. Rikt utformet stavverk i front. Flattelgjede bunn- og overstokker, med profil under sidesvalene. Dreide rundstolper i hjørnene, stolper med flatskurd rundt midtpartiet. Her er syreornamentikk, initialene TTSH og IEDH og årstallet 1807. Stolpene i 1. og 2. etasje flukter med hverandre, noe som gir en flott vertikalvirkning. Tømret røst, med flathugde stokker. Hoveddøren er en panelt labankdør, med skråstilt utvendig panel i rutermønster, avrundet i overkant. Over døra er det en åpning med profilskåret overstykke og et slags gjennombrutt sprinkelverk. På baksiden er det to små vinduer. Inn til buret er det et vindu med tre ruter, mens det er fire til loftet ovenfor. Her er det et gitter innenfor. Åstak, med nyere tro og teglsteinstekke. Korte sperrer over sidesvalene. Åsene viser at fremsvalet tidligere har vært noe smalere, og at en også har hatt sval på baksiden. Mønsåsen er skjøtt med en eldre veggstokk med mosegrop. Gamle stavlægjer med sperrehugg, noe som vitner om at bygningen tidligere har hatt sperrer.Bygningen var tidligere regnet som middelalder (før 1537).
Lengst i NV: 1. Rundrøys. Klart markert, delvis med fotkjede av bruddstein, l 0,4-1m. Lagt opp av brudd- og rullestein, tvm 0,1-0,5m. Toppet. Krater i midten, 2x1m. I krateret restene av oppmurt gravkammer, 1,75m Ø-V, br 1m, h 0,6m. Ingen bevoksning. D 18m, h 2-2,5m. Synlig på flyfotoet. S for og tett i 1., noe lavere på knausen: 2. Rundrøys. Klart markert. Tegner seg nå som en 0,5m høy voll rundt en kamp, 2x3m, og 1,5m høy. NV i røysa, de gjenværende deler av gravkammer bygget av minst 4 kantstilte heller med kampen som ene langvegg, l 1,5m NØ-SV, br 1,2m og dybde 0,3m. Litt krekling mellom steinene. D 8m. 35m ØSØ for 1., bruddsteinsvoll: 3. Rundrøys. Nokså uklart markert. Lagt over en knaus. Tegner seg nå som en samling stein på og rundt knausen med et stort krater i midten. Litt krekling og gras her og der. Opprinnelig d antagelig 6-7m. Mye rydningsstein på eidet.
I søraustre deler av 3 positive sjakter A-C sørvest av hagen på bnr 4, samt ei søraust for - sjakt F vart det i 2008 funne tilsaman to kokegroper, fem stolpehol, eit staurhol, to kolflekkar og eit todelt dyrkningslag (A. Herstad 2008). Sjakt D og E frå 2008 og sjakt frå året før (Stafseth 2007) i nord og nordvest samt nordre deler av sjakt A-C var negative. Mot aust avgrensa av hagen på bruket (forstyrra), mot nordvest, nord og nordaust avgrensa av manglande funn, mot søraust avgrensa av negativ sjakt i 2009 (Kleiva). Mot sørvest ikkje avgrensa.
Lokaliteten ligg 15 moh, sørvest for Innværfjorden og like sør for RV 541. Flata er avgrensa av ein grusveg i aust, og i sør og vest av fallande terreng og berg i/nært i dagen. Lokalitetsflata er orientert i retning aust-vest. Ei vurdering av utstrekninga til lokaliteten, basert på topografi og funnførande prøvestikk, gir ei mogleg utstrekning på omkring 450 kvadratmeter. Funnmaterialet peikar mot ei datering innanfor spennet av mellommesolittisk og tidlegneolittisk tid - det kan dreie seg om ein fleirfasa lokalitet.