Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 32. Steinalderboplass påvist ved prøvestikking i 2001. Fire flintbiter og et kvartsittfragment ble funnet i tre positive prøvestikk avgrenset av ytterligere tre funntomme stikk. Lokaliteten har en utstrekning på 200 m2, avgrenset av bergkant i Ø og negative prøvestikk i N, V og S. Ingen funn i drensgrøft, samt negativt prøvestikk Ø for drensgrøft. Tørr undergrunn med sand, podsol. Terrenget heller mot S og noe mot V. 2-3 m høy bergkant i Ø-enden av lokalitet. Større stein ligger inntil bergkant i nordenden av boplass. Boplassen ble påvist av Ole Ivar Birkelund 19.05.2001 i forbindelse med et forskningsprosjekt; skaffe materiale til en hovedfagsoppgave om bosetningsmønster i senmesolittisk tid. Boplassen har fått nr.19 i Birkelunds innberetning/rapport. Lokaliteten ligger 45 m.o.h. og er strandlinjedatert til mesolittisk tid. Steinalderboplass påvist ved prøvestikking 19.05.2001.
2025: Befaring/kontrollregistrering v/ØFK i forbindelse med oppstart av reguleringsarbeid for Tobruåsen pukkverk. Boplassen ble definert til å være avgrenset av drensgrøft i vest og bergvegg (2-3 m høy) i øst. Avgrenset av fuktig parti i nord og at drensgrøften og berget smalner av i sør. Vindfall/rotvelt ble sjekket, uten at det ble gjort noen funn. Ikke gravd prøvestikk. Ut fra eksisterende kartfesting og beskrivelse virker det sannsynlig at dette er stedet som er omtalt av Birkelund i 2001. Dersom det blir aktuelt med tiltak i nærheten, må lokaliteten kontrollregistreres bedre.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
19.05.2001: Lokalitet 32. Steinalderboplass påvist ved prøvestikking i 2001 (Birkelund nr. 19). Fire flintbiter og et kvartsittfragment ble funnet i tre positive prøvestikk avgrenset av ytterligere tre funntomme stikk. Lokaliteten har en utstrekning på 200 m2, avgrenset av bergkant i Ø og negative prøvestikk i N, V og S. Ingen funn i drensgrøft, samt negativt prøvestikk Ø for drensgrøft. Tørr undergrunn med sand, podsol. Terrenget heller mot S og noe mot V. 2-3 m høy bergkant i Ø-enden av lokalitet. Større stein ligger inntil bergkant i nordenden av boplass.
Veien har i hele sin utstrekning karakter av ride-/gangvei. I Oppegård kan den følges langs Ø-siden av bygning på 49/280 og går N-over i forholdsvis flatt lende. Her har veien tydelig oppbygning på V-siden frem til Kongsbordet, 1887 I6 R03, på 49/157. Veien fortsetter N-over i jevnt stigende lende på samme g/bnr og går stort sett over svaberg. 30m Ø for trig.pkt G 35.117 passerer den fylkesgrensen til Oslo og følger det flate topparti av åsen, hvor berget ligger i dagen overalt. Veien går så ned N-hellingen på de slakeste stedene, og Ø for Burud er den fint oppbygget på Ø-siden. Men videre N-over mangler den i en l av ca 300m. Den krysser så veien Rugdeberget, passerer på Ø-siden av bebyggelsen i Nebbejordet og ender ved Øvre Prinsdalvei 12. Regnet fra S mot N går den over eiendommene 188/1, 187/1 og 186/1. Grensene for disse eiendommene er imidlertid ikke avmerket på ØK. På Oppegårdsiden ligger 1 gravrøys, 1887 K6 R02, 25m Ø for veien, mens ialt 9 gravrøyser, 1887 K6 R3.1,2, R4,5,6,7,8 ligger til den på Oslosiden. Hellerasten er veipartiet fra S for Kongsbordet og N-over.
Akershus fylkeskommune satte opp informasjonsskilt i 2010. SKiltet står på Oppegård-siden av veien, ved hvileplassen Hellerasten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 33. Steinalderboplass påvist ved prøvestikking i 2001. 5 flintbiter inkl. et mikroflekkefragment ble funnet i tre positive prøvestikk. Lokaliteten har en utstrekning på 200 m2, avgrenset av berg i V (SV-S) og av fem negative prøvestikk i alle andre retninger. Funntomt prøvestikk V for dreneringsgrøft (ingen funn i denne grøfta). Lokaliteten ligger på vestsiden av en dalgang (N-S). Tørr undergrunn med sand, podsol. Furuskog. Berg og tynn undergrunn V (og S-SV) for lokalitet. Terrenget heller mot S. Boplassen ble påvist av Ole Ivar Birkelund 19.05.2001 i forbindelse med et forskningsprosjekt; skaffe materiale til en hovedfagsoppgave om bosetningsmønster i senmesolittisk tid. Boplassen har fått nr.18 i Birkelunds innberetning/rapport. Lokaliteten ligger 47 m.o.h. og er strandlinjedatert til mesolittisk tid.
2025: Lokaliteten ble oppsøkt av ØFK i forbindelse med oppstart av reguleringsarbeid for Tobruåsen pukkverk. Vanskelig erkjennbar lokalitet kun ut fra terreng/beskrivelse. ØFK sin vurdering er at den må være avgrenset av berg og skrinn jord i vest. I nord avgrenset av hogstvei, men sandundergrunnen kan fortsette videre nordover. I øst avgrenset av fuktigere partier og noe berg.
Ingen prøvestikk gravd i 2025. Dersom det planlegges tiltak i nærheten, må det gjøres en ordentlig kontrollregistrering.
Beskrivelse fra lokalitet:
Som en del av det gamle veifaret som hulvei R123905 også er hører sammen med, ligger veifaret langs Rv169. Dagens bilvei har på et tidspunkt blitt lagt litt om og en strekning av den gamle veien ble liggende igjen. Veifaret og hulveien er avbrutt av moderne asfaltvei, men at de hører sammen bekreftes av eldre kart. Dagens bilvei følger for det meste det gamle veiløpet, men har gjennom årenes løp blitt lagt om og endret på. Veien ligger på nordsiden av Rv169 i en sving omtrent 170 meter nord for hulvei R123905. I sørenden av veifaret er det gravd et vannbasseng. I dag er veien overgrodd av gress og vegetasjon.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Veifar som ikke er i bruk. Er deler av et eldre veifar og henger sammen med hulvei R123905. Dagens bilvei Rv169 går delvis over det eldre veifaret. Veien er avmerket på kart fra 1700 og 1800 tallet og var hovedveien sørover før Hølensveien ble bygd i 1860 årene. Selve veifaret er omtrent 60 meter langt og går over en liten bakketopp i terrenget i en sørvestvendt skråning. Veien er svakt oppbygd i sørvestre kant og bredden er på omtrent 3 meter. Over bakkekulen er det en utvidelse av veibredden, mulig at dette har vært en møteplass eller lignende. Dagens bilvei kutter veifaret i begge ender.
Beskrivelse fra lokalitet:
To kolgroper i Smedalsbotnen. ligg med vel 70 meter avstand til kvarandre.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolgrop 1 ligg på nedsida av ein bakke. Kolgropa har av ein markert voll vel 2,8x2,6 meter, indre mål vert opp under 1,1 x 1,1 meter.