Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderlokalitet beliggende i ei vik som heller nedover mot sjøen i SØ, mellom 20-30 moh. Lokaliteten ligger i dyrkamark og veg og bekk går gjennom hele i N-S retning. NV del av området utgjør en høyereliggende flate som trolig har v¿rt der selve boplassflaten har v¿rt, dette området ligger mest i ly for v¿r og vind, men positive prøvestikk lenger ned og på på motsatt side av vegen indikerer at hele området har v¿rt brukt.
Fem gravrøyser. Ligger på en noe fremskutt høydekote i terreng som heller mot N. Røysene er veldig varierende i størrelse fra litt over 1 m i diameter til 5 m. Alle er relativt lave, inntil 0,2 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
I følge opplysninger fra Lillian Gustafson: Tuft med veggvoller. Lengde 11 m, bredde 6 m. Veggvoller med stein. Tufta er noe overvokst av einer. Tufta er ikke målt inn, men avmerket på kart i etterkant. Tufta bør kontrolleres i felt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft. Lengde 11 m, bredde 6 m. Tufta har veggvoller av stein.
Helleristningsfelt.
2003-2006: 1 skipsfigur hugget på en naturlig avgrenset flate som skråner ned fra et flatere parti av en N-S-gående bergknaus. Skipet er ca. 160 cm langt med relativt tydelige furer. Figuren har 45 cm høye stavner og ca. 25 mannskapsstreker. Skipet har en enkelt, bred kjøllinje. Det er observert 2-3 skålgroper i tilknytning til skipet, men disse er noe utydelige. Den tydligste gropa er plassert mellom venstre stavn og første mannskapsstrek. Det ligger også en grop 3 m N for skipet. En buet fure til høyre (NØ) for skipet antyder at det finnes flere figurer bortover den samme flaten, skjult under torv, einer og trær.
2017: En skipfigur og en mulig skålgrop på en bratt, Ø-vendt flate som skrår ned fra et forholdsvis flatt bergskjær like Ø for veigrøfta mot E6. Bergskjæret ligger i SV-del av et tett skogholt innenfor viltgjerdet. Ristningsflata er grovkornet og forvitret og detaljene kan være vanskelige å se. Gropene som ble beskrevet i 2003-2006 er generelt ujevne og usikre.
Skipsfiguren består av en forholdsvis tydelig kjøllinje og har dobbel stavn i begge ender. Relingen er kun synlig ved at mannskapsstrekene ender litt over kjølen og dermed skaper en forlengelsen av den indre stavnlinja. Det er bevart spor av 27 mannskapsstreker, med en antydning til grop i enden av en av strekene. Skipets største lengde er 158 cm. Like ovenfor skipet ligger den mulige skålgropa. Det er også spor av en mulig hugget, buet fure rett N for skipsfiguren.
Boplasspor og helleristning.
Registrering 2002: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble registrert 24 forhistoriske anlegg i form av stolpehull, ildsteder og kulturlag og nedgravninger med ukjent fuksjon. Det ble også gjort funn av keramikk og tre bearbeidede flintredskaper. Anleggene befinner seg på begge sider av en større bergflate som ligger i åkeren. På bergflaten ble det nyregistrert et helleristningsfelt (se ID 100241). Lokaliteten antas å omfatte et område på 7-8000 kvm, sannsynlig ca 6000.
Utgravning juni-august 2005: Det ble flateavdekket ca 4100 kvm, og det ble påvist 355 forhistoriske strukturer hovedsakelig i form av stolpehull, ildsteder og kokegroper. Det ble også funnet veggriller, ardspor og kulturlag. Det ble dokumentert ulike typer aktivitetsspor, som tidsmessig spenner fra senneolitikum til folkevandringstid. Blant annet ble det funnet det som tolkes som spor etter et treskipet langhus fra folkevandringstid. Huset har hatt en lengde på anslagsvis 25 m, og har også hatt veggrøfter / dreneringsgrøfter utenfor huset. Tilknyttet huset ble det funnet et ildsted med luftekanal, C14-datert til AD 420-540. De øvrige dateringene som er gjort på materalet fra stolpehullene og veggrøften spenner mellom AD 265-535 og AD 435-600. Det ble også funnet en del keramikk innenfor hustomten. På området ble det ellers funnet det som tolkes som et mulig halvtakshus, et husområde med spor etter minst to hus fra eldre jernalder og et kulturlag med funn fra senneolitikum, blant annet to flateretusjerte pilspisser av flint og en del keramkkskår. Kulturlaget er ikke fullstendig avgrenset, og fortsetter åpenbart videre mot S utenfor feltets grenser. To ildsteder foran helleristningene er datert til førromersk jernalder (BC 355-170 og BC 190-AD 70).
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys, opprinnelig rund, nå litt langstrakt, klart markert. Består av middelsstor rundkamp og noe bruddstein. Nær Ø-kanten er det en grop, d 1,2m, dybde 0,5m. Uten nevneverdig vegetasjon. Mål: N-S 9m, Ø-V 7m, største h 1,3m.
Helleristningsfelt.
2005: Feltet består av to figurgrupper i tillegg til noen spredte skålgroper. Bergflaten med helleristninger dekker et areal på ca 40 x 10 m, og har en svak helling mot SØ. Ristningene ble permanent tildekket i 2005 i forbindelse med utbyggingen av E6.
Gruppe A ligger på SØ halvdel av bergflaten og består av fem båtfigurer som ligger etter hverandre, hvorav tre er fragmenterte eller ufullstendige. Et av skipene er enlinjet med mannskapsstreker, et er tolinjet uten mannskapsstreker og tre er tolinjet med mannskapsstreker. De hele skipene har lengde på 45-55 cm. Figurene har varierende grad av synlighet, men er generelt vanskelig å se uten skrålys.
Gruppe B befinner seg et par meter NNØ for gruppe A. Består av to tydelige båtfigurer samt fire utydelige figurer som tolkes som svake båtfigurer. Av de tydelige figurene er et skip tolinjet og et enlinjet, begge med mannskapsstreker. Skipenes lengde er 30-75 cm. Det ligger tre skålgroper inne blant skipsfigurene og to groper noe lenger mot Ø.
I tillegg finnes det ytterligere tre skålgroper og en udefinert figur NNV for de to figurgruppene, opp mot ryggen av svaberget. Mellom figurgruppene A og B er det et større avskallingsområde som kan skyldes ildskade.
Det ble flateavdekket ved ristningsflaten i 2005 og direkte foran ristningene lå fire kokegroper og to ildsteder på en tilnærmet rekke langs bergknausen (ID100240). To av ildstedene er 14C-datert til førromerske jernalder.
Registrering: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble påvist totalt 8 forhistoriske anlegg i form av ildsteder, stolpehull og nedgravninger med ukjent funksjon. Søkesjaktingen ble foretatt på åkerflatene mellom bergskjærene hvor det er funnet en rekke helleristninger fordelt på 6 bergflater. Inkludert helleristningene og anleggene, antas lokaliteten å omfatte et område på ca 150 x 70 m, altså på ca 10 000 kvm. Lokaliteten ble ikke berørt av E6-utbyggingen. Nærmeste helleristning ligger kun 20 m fra E6.
Skålgropfelt.
2002-2006: Totalt 5 skålgroper på en 18 x 7 m stor bergnibbe like Ø for E6, delvis sprengt bort i V i forbindelse med eksisterende veibane. Gruppe A består av 2 skålgroper som befinner seg mellom E6 og støyskjermen. Gruppe B består av 3 skålgroper som ligger på Ø-del av bergskjæret. Området mellom de to gruppene med skålgroper var delvis dekket av et tykt lag med jord.
2020: To grupper med skålgroper på bergflater i tett skog mellom viltgjerdet og E6.
Gruppe A: Beskrevet som to skålgroper helt ytterst på berget ut mot veien i V, men ikke gjenfunnet. Det aktuelle området er fullstendig overgrodd av syrinbusker og det er lite synlig berg i dagen.
Gruppe B: Tre skålgroper på oversiden av et N-S gående bergskjær som i S går over til en mer markant knaus Berget har en ru, forvitret overflate, noe som også preger gropene. Ristningsflata har en svak helling ned mot N og NØ.