Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kulturminne F 23 i rapporten, for område "østsiden av Kautokeinoelven". 4 samiske graver av ca. storlek 3 m i diameter, ca. 1 m dyp, runda av lagd sten. Nästen i kvadrat 10 x 5 x 10 x 7 m från hverandra. Nedsänkta runda formationer i stenområde i stort sett lika størrelse. Tydliga større stenar gør vollen rundt graven. Sten storlek ca. 50 x 50 cm. Øvriga stenar emellan endast ca. 20 x 20 cm. Tydlig skillnad. Assosiasjoner: i dylikt stenområde lätt og lämpligt før gravar, även tydligt mellan de 2 halvøarna.
2020: Geometri endret/lagt inn fra LIDAR-data. Lagt rundt den gamle geometrien og inkluderer flere forsenkninger i ura. Må kontrolleres i felt.
Kulturminne F 24 i rapporten, for område "østsiden av Kautokeinoelven". Enkeltliggende fangstgrop, 2 x 2 m, 1 m dyp. Rundt hål mitt på åsen 35 m från NV-spetsen. Assosiasjoner: helt olendvikligt fangstplats om dyren jagas ut hit. På väg ner till vannet från ås i SSØ går de rakt ut på halvøyen.
2020: Geometri endret/lagt inn fra LIDAR-data.
Lengst NV, i kant med og N for fylkesveien: 1. Rundrøys, markert unntatt i SSV. Jordblandet. 2 store stein i dagen. P.g.a. veiutvidelse er en del masse fjernet i SSV, hvorav noe er lagt oppå røysen. I midten lite søkk. Et lerketre i NNV, ellers litt rognkratt og lyng. D ca 8m, h ca 0,5m. Ca 4m SØ for 1.: 2. Rundrøys, klart markert unntatt i SSV. Jordblandet. Flere stein i dagen. SSV-delen ødelagt ved veiutvidelse. Noe av den fjernede massen er lagt oppå røysen. Telefonstolpe i SSV-ytterkant. Røysen er bevokst med en del små furuer, samt lyng. D ca 7m, h ca 0,5m.
Jordblandet rundrøys, 14 m. i diameter, mellom 1 og 1,8 m. høy. Røysa ligger i svakt hellende terreng fra NØ mot SV. Den er torvkledd med en del synlige stein, fra 20 til 50 cm store. Mye av steinen er flat. Røysa er noe ujevn i topp og har en litt uklar avgrensing mot SØ, hvor det er noe berg synlig. En steingard krysser røysas vestre utkant fra NV mot SØ. Denne er noe utrast over røysa og det ligger derfor mye stor stein i den vestlige delen av røysa. I forbindelse med varslet reguleringsplan i området ble røysa undersøkt av Rogaland fylkeskommune i januar 09. Det ble gravd en sjakt (1x6 m)for hånd fra røysas midtpunkt mot NØ. Denne avdekket at det lå tett med stein i område som ble ansett for å utgjøre røysa. Steinen var fra liten til mellomstor. Spesielt lå det mye små flat stein i toppen av sjakten. Det ble gravd et dypere prøvestikk i sjakta mot røysas NØ utkant. Her ble det tatt ut kullprøve som ble sendt inn til datering. Trekullet ble ved NTNU datert til BC30-AD65. Dette betyr at gravrøysa er fra eldre jernalder. Lokaliteten omfatteri tilegg til røysa ei kokegrop jf. id. nr. 124762.
Kokegrop funnet ved sjakting med gravemaskin. Bunnlag av kokegrop, oval form i plan, 125x90 cm. Massene består av veldig kullholdig humus. Strukturen inneholder mye store trekullbiter, men virker grunn da det kommer opp berg rett vest for strukturen.
Sjøsamisk boplass med hustufter, fjøstufter, dyrkingsflater, rydningsrøyser, båtstøer og steingjerder. Rundt lokaliteten går et steingjerde, til dels godt bevart. Som helhet fremstår boplassen som meget godt bevart. Skriftlige kilder sier at boplassen har vært bebodd siden 1700-tallet. Plassen har vært delt i to småbruk og ble fraflytta sist på 1930-tallet. Relativt mye gress på befaringstidspunktet medførte at tolkningen av enkelte kulturminner var vanskelig. Dette gjelder flere av dyrkingsflatene, noen av disse kan ha blitt forvekslet med hustufter, men den fortolkning som ble gjort var den mest trolige der og da. Det kan også være ytterligere kulturminner innenfor området som ikke ble registrert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Diverse løsfunn i området rundt Hartmannsbryggja, deriblant gul teglstein og skår av steingods og porselen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av skår av gul tegl, samt skår av steingods og porselen.
På en "holme" i det dyrkede området og oppå en bergknaus: Rundrøys, klart markert, synlig fra alle kanter, unntatt fra VNV. Bygd av jord og stein. På toppen en avflatning, d ca 3,5m. Likvel nok urørt. Røysen er bevokst med flere store graner, furuer og osper, ellers gressdekket. Langs Ø-, SØ-, S- og SV-kanten lagt gammel slått. D ca 10m, h ca 0,75m. Påvist av Arnfinn Bjorvatn.