Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Tuft. Ligger på odde mot vest. Firkanten, med en lite "tilbygg" i SØ-hjørne (ikke målt inn nøyaktig). Tydelige vegger med syllsteiner. Er trolig etter en bygning som tilhørte Asbestbruddet på Asbestosodden.
R03: Rund dyregrav. D 2,5m, dybde 1m. For beliggenhet. Se CQ 054-5-4, utsnitt 1. Nummereringen følger kartutsnittet. I litteraturen står: " I vår tid går det et sterkt elgtrekk parallelt i trasèen mellom bekken og kjerreveien. At elgtrekket er sterkt, bekreftes på en interessant måte gjennom en elgtelling i 1971 - da passerte i alt 21 elger gjennom et led i et gjerde i nærheten av gravområdet. Passeringen skjedde gjennom en periode på 6 uker,---".
To kullgroper i samling beliggende på en grusrygg. Gropene ligger nesten kant i kant. Vest for gropene er det en ca. 3 m bred lav forsenkning i grusryggen. Slagg og/eller malm ikke påvist tross prøvestikking.
I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Sølvberget, foretok P. O. Nybruget og A. Hernæs en registrering av planområdet den 12.04.1983. I N-hellende lende, 130m ØSØ for R02 på samme g/bnr: Rundrøys. Overtorvet. D 7m, h 0,75m.
K1: Bogastelle (buestilling) i nordvestenden av en Ø-V-orientert morenerygg, som ligger i tregrensen omtrent midt i Divrevággi/Bjørnskarddalen. Ved foten av moreneryggen i NV fins en gieddi (R35). Bogastellet ligger 80 m S for det stedet Bjørnskardelva danner en stille. God utsikt til alle kanter. Sála¿oaivi ligger 300˚ N.
Kullgropa har mye stein i bunnen og i vollen rundt. Det ble stukket med jordbor og påvist en del kull både i bunne og i vollen. Selve gropa er stor og tilnærmet oval og vollen rundt er tydelig i landskapet, særlig i den sørlige halvdel. Ytre mål: ca. 700cm. Indre mål: ca. 400cm x 340cm. Dybde: ca. 50cm.
Gildesvollen omtales som tingplass i et pergamentskriv enten fra 1305 eller 1356 (Håkon VI). Omkring Kristian IV's tid ble her ekserserplass hvor "de unge karle" ble tatt i eksesis etter gudstjenesten. I 1934 ble Søre Vekkom skole bygget på dette området. Under planeringsarbeidet kom man da iflg daværende sogneprest Jon Lunke, i den søndre delen av tomten over et kulturlag på opptil 1m. Innen området var en Ø-V orientert forhøyning, denne ble utplanert. Den besto av et tynt kulturlag, leire og stein. Her fant man på en dybde av ca 0,5-0,75m, flere små branntomter, og på ett sted en branntomt som var bygd av tre flate stein satt på kant. Den lå på ca 75m dybde og inneholdt en halv bøtte kull/aske. På området finnes idag foruten skolehuset også en villa i den NV-lige delen og en hjelpekirkegård i N. Dertil finnes på skoleplassen rett foran skolen en bautastein av nyere dato. Hele området er kantet med bjørketrær. Ca 30m ØNØ for bautasteinen, N i området i skråningen ned fra og V for bygdeveien og like inntil denne ligger en tuft, orientert SSØ-NNV. Klart markert i S og V. Veggene tegner seg som lave jordvoller. Endel mellomstore stein i dagen enkelte steder. L SSØ-NNV 14-16m, br ØNØ-VSV 5m, h 0,4m. Nedenfor og V for tufta en gravhauglignende forhøyning br N-S 4,5m, l Ø-V 7m, h 0,4-0,8m. Ellers i området mellom gravhaugen og bautasteinen finnes en vollaktig forhøyning, orientert NV-SØ, l ca 7m, br ca 3m, h 0,3-0,4m.