Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beingjemme. Hodeskalle av reinsimle, gevir og deler av hodeskalle rein, et bein av en fot fra rein var synlig.
Senere kommentar ved Harald B. Midthjell: Dette kan være en tseegkuve. Eventuelt rester etter villreinjakt. Sistnevnte har jeg observert flere steder i Hjerkinn skytefelt.
Beingjemme. Under en liten heller, 10 m bred og 1-1.5m dyp og skrånende fra innerst ca 0,2 m til ytterst 1,4 m, lå skjult under stein et hode med gevir fra reinsimle eller en ung bukk/ åring. Helleren er uegnet som boplass. Heller/trapp i nord-sør med åpning mot vest.
Senere kommentar ved Harald B. Midthjell: Dette kan være en tseegkuve. Eventuelt rester etter villreinjakt. Sistnevnte har jeg observert flere steder i Hjerkinn skytefelt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Čiila/skyteskjul, ytre mål ca. 3 x 2 m, orientert NØ-SV, indre mål ca. 1,1 x 0,7 NØ-SV, forsenkning i midten med en dybde på ca. 60 cm målt fra bunnen og opp til øvre kant av steinene (slik de fremstår i dag). Steinene i skyteskjulet består for det meste av blokksteiner (meget over hodestore, dvs. 2-3 ganger hodestørrelse) og er oppmurt i fronten (som er i den NØ-lige delen av skyteskjulet). Noen små einerbusker bokser her og der i kant av skyteskjulet. For det meste mose-/lavbevokst inni (littegrann tyttebærlyng). Steinene i skyteskjulet er dekket av lav, men er "nakne" i fronten (den NØ-lige delen) og i den Ø-lige delen. Steinene noe mer bevokst av mose, lav og lyng i den V-lige delen og den S-lige av skyteskjulet. Godt markert/synlig i terrenget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Registrert som R2 i rapporten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Čiila (skyteskjul) (men sannsynligvis en geađgeborra (matgjemme/kjøttgjemme)), ovalt orientert NØ-SV, ca. 2 m høy og 1,5 m bred med en forsenkning inntil 0,5 m dyp. Vises som en naturlig steindunge med en forsenkning i midten. Det er tydelig av store (0,5 m) steiner er bygd opp i N. Ellers ligger det steiner fra dobbel hodestørrelse og mindre rundt hele forsenkningen, et par større steiner ligger nedi forsenkningen, også steinene er godt lavbevokst mens det nedi er litt mose. Hele dens "uryddige" preg tyder ikke på skyteskjul. Kulturminnet er vel SEFRAK-registrert, men det ble da oppgitt til å være et čiila - skyteskjul. Vi [Mikalsen og Johnskareng] heller mer til at det er et matgjemme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Reg. som kulturminne R3 i rapporten fra 1999.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ildsted, rund i formen, 0,8 m i diameter, bestående av 10 omkring hodestore steiner. Maks høyde på steinene 20 cm. Mose- og lavbevokst i midten og også mellom steinene. Enkelte av steinene nesten helt overvokst. Kan være 1900-talls, men også eldre. Kan ha flere bruksperioder. Ca. 150 m mot V fra ildstedet ligger en grop, antakeligvis av nyere dato. Stikk med jordbor (i ildstedet) ga funn av trekull (čiinat) ca. 8-10 cm under torva.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Reg. som R5 i rapporten fra 1999.
Utgravd av Leif Pareli i 1979. Registrert av Elias Kant og Arvid Jåma i 2005.
Innmålingene stemmer dårlig, så plassering er basert på bilder i Kant og Jåmas rapport.
Gammetufta ligger på vestsida av Folldalen innenfor Fallan. I stigningen 300m fra elva Folla opp mot Bollin.
Jevn, mose- og lavkledt flate der steiner i overflaten og lave tuer antydet en diameter på 4-4,5 m. Intet spor etter ildsted synlig på overflaten.
Det ble foretatt en prøvegravning i en 40 cm bred sjakt langs NØ-SV-gående akse gjennom tuftas sentrum. Sjakten ble lagt fra antatt sentrum og vel en meter NØ-over langs aksen.
Nærmest sentrum lå flate steiner i flere lag (d. 10-30 cm), vel del av ildstedet. Mellom steinene var det rød, forvitret/skjørbrent grus og stein.
En tolkning av lagfølgen må ta utgangspunkt i kulturlaget nederst i det gråbrune jordlaget og det markante, svarte trekullaget skilt fra det øvre kulturlaget av brungrå sand. Det nederste trekullaget er muligens spor etter en tidligere bosetningsfase på stedet, men ga ingen funn som viste menneskelig virksomhet.
Funnene i prøvesjakten var jernfragmenter, glasskår, koppskår, flassperler, lærbiter, barkbiter, bein og trekull.