Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokalitet som omfatter et aktivitetsområde, gravminner og en skålgropstein.
1981: På en slakt S-hellende liten gressvoll mellom hyttas NØ-hjørne og berghammeren 15m lenger mot NNØ står: Reist helle, trolig del av hellekiste. Hellen lett synlig orientert NNV-SSØ og kan være en av sidene i en hellekiste. Denne siden vender mot VSV. Hellen står fast i bakken. Noe lavbevokst. Hellingsvinkel mot bakkeplanet ca 70 grader. Mål 1,45 x 0,8 x 0,15m. Rester av hellekistens 3 andre langsider sees ikke, heller ikke noe gavlhelle. Den eventuelle kistebunn, som området forøvrig er bevokst med tett gress. Prøvestikk viser sandlag opptil 0,5m tykk i den antatte kistebunn. Ellers mye stein i bunnen. To rundkamp i dagen ca 4m NNV og N for det eventuelle sentrum i kisten kan være deler av steinsetning. Innbyrdes avstand mellom steinene 1,8m, men prøvestikk viser at steinen ligger nokså tett og nesten i dagen. Muligens mindre tett med stein i den antatte kistebunn. Det er ingen tvil om at denne hellen er blitt reist slik av mennesker og man tenker umiddelbart på en hellekiste, da særlig viss man sammenligner hellekisten 6350 N02 R08 på 28/7 : 28/19.
1984: Innberetning om undersøkelse av gravhaug: Gravhaug. Krater i midten. Her sto den omtalte hellen. Haugen bestod av jord og stein. Under haugen var et 0,5m tykt sandlag. I dette sandlaget ble det funnet flintavfall som tydet på virksomhet før haugen ble bygd.
2014: Det står en hytte innenfor sikringssonen i SV og et uthus i Ø. Grop i midten av dyssen. Geometri oppdatert.
2017: Det ble gjennomført en sikringsundersøkelsen i form av en visuell overflateregistrering innenfor en 150 meters radius rundt hellekisten Holtenes III. Det ble registrert åtte røyser, to steinsettinger, en skålgropstein, en steinhelle, samt en flintflekke. Gjenstandsfunnet ble katalogisert under C60757. De faste kulturminnenes høyde over havet indikerer at strukturene kan stamme fra tidsspennet tidligneolitikum til og med eldre bronsealder (3700-1200 f.Kr.), eventuelt yngre perioder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangstanlegg. Steingjerdet avskjærer en naturlig passasje på nordsida av fjellpartiet mellom Bollin og Neådalssnota. Passasjen er gjennomgående avskåret med store steinurer i øvre S kant og skråner vestover. Passasjen blir bredere lengre ned i fjellsida.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steingjerdet sperrer flere større eller mindre passasjer mellom grov steinur, bergskrenter og store steiner. Til sammen er det murt opp flere sperringer fra 1 til 30-35m lengde, til sammen 130 til 140m langt. 80-100m av den nordre enden er i rimelig bra stand. Steingjerdet har rauset ned flere steder ¿ særlig i den sørlige delen. I dag er det i en høgde fra 0.5 til 1.0m. Gjerdet sperret nok effektivt for rein.
Ca. 20 m vest for steingjerdet, i den midtre del hvor dagens enkleste passasje ligger.
Det er en bearbeidet grop mellom to store steinblokker som kan fungere som en fangstgrav eller et skjulested for en jeger. Gropa er i Ø-V ca. 1,75 m lang og 0,6 m bred og 1 m dyp på det dypeste. Gropa er mye sammenrast med større og mindre steinblokker inni og på sidene. Plassering er strategisk i jakt- og fangstsammenheng.