Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På den flate avlange N-S-orienterte kronen av tangens høyeste del: Rundrøys, klart men noe ujevnt markert og lett synlig. Består av bruddstein, tildels avlange og dels helleliknende. St tvm ca 1m. I SØ-delen avlangt krater N-S-orientert, åpent i S, 4 x 1,5 x 0,8m. V for midten avlang nedsenking N-S-orientert, 6 x 1 x 0,5m. Noe utkastet utfor den lille skrenten i Ø. Steinene lav- og mosebevokst. En furu står i røysas SØ-kant. D ca 12m, h 1,5m. En liten samling av stein 2 x 1 x 0,4m ligger på berget 4m S for røysa. Denne samlingen er orientert NV-SØ. Skriver seg sikkert fra røysa. Et umalt trigonometrisk kors av tre står i røysa.
To skadete gravhauger innerst i Sandkilen. På grunn av at isflak og vann/bølger skyller inn over gravhaugene ved oppdemning av Høvringsvatnet er disse gravhaugene fortsatt utsatt for erodering.
Lengst i NØ, inntil N-S-gående skogssti i Ø: 1. Rundhaug, utgravd, kanten står igjen slik at god ytre markering er synlig rundt hele unntatt ved skogsstien i Ø, der det "mangler" 3m kant i omkretsen. I SØ, V og N har kanten mer fyllmasse enn resten av kanten som er nokså smal. Midten er helt flat, praktisk talt i bakkenivå. 2 bruddstein ligger i NØ-delen. Mose i det indre, lyng og kvist på kantene. Bevokst med graner og løvtrær. D 14m. Kanten har h 0,4-0,5m. Anton Antonsen fortalter at det er kjørt grus fra denne haugen. Det kom en del kull for dagen under arbeidet. 6m SV for 1 og inntil Ø-V-gående veifar i S: 2. Rundhaug, klart markert. I toppen grop, d 1,5m, dybde 0,4m. Tykt moselag, lyng og gress under høye graner på haugen. D 9m, h 0,5m.
Etter kontrollregistrering i forbindelse med spredt avløp 2011: På dette feltet er det nylig drevet skogshogst, og det så ut som det var kjørt med skogsmaskiner over hele området, samt over kulturminnene. Ettersom det var snø på feltet var det ikke så enkelt å se hvordan overflaten var og om gravhaugene var skadet av hogsten. Tilstanden til kulturminnene er dermed ukjent. Innmålt og gitt ny geometri. Større endring i lokalitetsgeometrien. Lagt inn enkeltminnegeometri på gravhaugene.
Kontrollregistrering 2017: Gravminnene ligger i et tidligere hogstfelt og det var på kontrollregisteringstidspunktet tett bjørkekratt i området og på lokaliteten. Gravhaugene er pr. dags dato tett bevokst med vegetasjon slik at de er vanskelig å få øye på samt vurdere tilstand og avgrensning. Som nevnt i 2011 er det kjørt med hogstmaskiner som har satt spor i terrenget. Det var mye vegetasjon på kontrollregistreringstidspunktet, og det ser ut som om det ikke er kjørt over gravhaugene, men tett inntil og i kanten. Det er spesielt -1 som er berørt. Her er det kjørt tett inntil haugen både på sør- og nordøstsiden. Hjulsporene er 20-35 cm dype.
Det beskrevne veifaret fra den opprinnelige registreringen lot seg ikke gjenfinne i felt, men kan ses på LiDAR.
Usikkert plassert etter beskrivelsen. Beskrivelse og koordinater stemmer ikke over ens.
Boerne/oppbevaringsted. I tilknytning til gammetuft (ID 125265), beingjemme og ildsted. Ligger ca. 220m sørøst for gammetuft ca 25m fra vatnet på nordsida. Inne blant noen store steinblokker. En del never og tørr ved lagret i en "boerne" (oppbevaringsplass).
På ryggens krone: Rundhaug. Nokså uklart markert særlig mot NV og NØ. Leirjord. Avflatet topparti. Langs S-kanten, åkerrein. I midtpartiet N-S orientert N-S gående forsenkning, l 3m, br 1,5m. Gresstorvdekke. Tvm 18m, h 1-1,5m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var haugen overgrodd og vegetasjonen gjorde det vanskelig å gjenfinne haugen. Ut fra tidligere beskrivelse ligger haugen trolig på den V av de toptoppene på åsryggen. Innmålt og gitt ny geometri.