Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
R6 i befaringsrapporten: Čiila/skyteskjul, ytre mål 2 x 2 m, fordypning på ca. 30-40 cm. Består av oppmurte nakne (men dog noe lavbevokst) blokkstore steiner (hodestore og større), noe svakt markert men forholdsvis bra synlig i ura, noe mose og lav i bunnen. En del steiner rast nedenfor oppmuringen. Forøvrig oppmurt i bakkant opp mot klubben/berget, fronten er mot elva.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kalt R6 i befaringsrapporten fra 1999. Tidligere registrert i SEFRAK som 002 A 054.
Rundhaug, til dels uklart markert, men tydelig i terrenget. Inngravning fra S, 5m l 0,5m br, Stor jordfast stein inntil foten i SSØ med hvitt merke på. Steinen eller hella, gir haugen en avlang form på Ø-sida. det indre helt utgravd. Gjenstående kant har bratte sider. Tykt torvlag med gras og lyng. Mange stubber. D 9m, h 0,9-1,4m. Inntil et tørt bekkefar ca 40m S for gravhaugene lå et sikkert vannoppkomme, kalt Mariholt forteller Alf Aas. Det er muligens gjenfylt eller på annen måte ødelagt i dag, men der ble hentet vann der i tørkeperioder lenge etter den 2. verdenskrig.
Ledegjerde/sperregjerde som er murt opp med steinblokker i flere lengder mellom og over trange pass. En god del er rast ned, men det er i for så vidt god stand.
Gjerdet begynner fra NØ siden av et tjern på nordsida av Nonshø (1205 m.o.h) og strekker seg i flere etapper over Nonshøa inntil ca 1,5 km lengde sørover ned mot Skardvatnet. Det stenger for den naturlige ryggen/overgangen for rein østover mot området Brattskarvan-Storhøa.
Beskrivelse fra lokalitet:
R8: ildsted, bestående av 6 synlige steiner, fra 10-40 cm lange. Sirkulær, men en stein i SØ ligger noe utenfor sirkelen. Ca. 0,8 m i diameter. De fire steinene i den nordlige halvdelen er mye overgrodd av lyng og reinlav. Dette gjør at ildstedet ikke er så veldig godt markert. Stikk med jordbor viste rester av trekull i et sotlag som langt på vei var blitt til jord, 3-4 cm under overflaten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ildsted, registrert som R8 i befaringsrapporten fra 1999.
R9: Mulig fangstgrop, mål på 4 x 3,5 m. Orientert NØ-SV, 0,7 m dyp, og synes som et søkk i bakken. Ingen tydelige voller, men en mulig dunge i Ø, lite markert, men tydelig i terrenget. Lyng- og lavbevokst, et par småbjørk i SV-enden og en liten furu i NØ-enden. Det er ingen andre groper i nærheten, så dersom det er en fangstgrop, så kunne det kanskje være for ulv, jfr. stedsnavnet? Stikk med jordbor: kom ikke ned i jorda pga. mye stein både nedi gropa og på kanten.
Registrert som R9 i befaringsrapporten fra 1999.
2019: LIDAR viser også flere groper på finsk side av elva her.