Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, sterkt overgrodd. Merke for flyfoto rett ved ytterkanten i S. Utsikt mot NV og over N mot NØ.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 7m. Høyde: opptil 0,4Type: Rundrøys ;Gravrøys, sterkt overgrodd av mose og lyng. Noe stein synlig i ytterkantene, spesielt mot S. Mye stein kjennes med beina og med jordborr i undergrunnen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, hvor det trolig senere er bygd opp en varde. God utsikt vestover, samt nordover hvor en ser fyret på Villa. Bevokst med mose og lyng.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 3x2m. Høyde: opptil 0,4m.Type: LangrøysOrientering: N-S ;Trolig gravrøys hvor det er reist en varde i den søndre delen av røysa. Består av løftestore strand- og bruddstein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hule rett ved storsteinsur. Mulig bosetning en gang i tiden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hule, hvor inngangen er ca. 1,5m. høy. Mulig bosetning, men ingen prøvestikk foretatt. Åpningen er ca 8m. vid, og dybden er omtrent det samme.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ørnehallaren. Hule, 10m. bred og 15-20m. dyp. ved inngangen ca. 4m. høyde. Det er mulig å stå oppreist nesten helt inn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ørnehallaren. Hule, trolig bosatt en gang i tiden. Tørr flate med en god del skjell synlig i dagen.
Skålgropsfelt.
1968: Jordfast blokk, med den SV-lige del i dagen, ellers er resten dekket av jord og torv. På den synlige del av steinen finnes en skålgrop på N-kanten. Steinens synlige mål NV-SØ 2 m, NØ-SV 1 m, høyde 0,45 m. Skålgropens diameter 15 cm, dybde 4,5 cm.
2016: Skålgropa ligger i dag på toppen av en liten berknatt like N for trappa opp til inngangsdøra på våningshuset, 2 m V for husveggen. Den synlige delen av berget måler 120x65 cm, her er det fylt på med masser og grus siden 60-tallet.
Innvidd 1863 el. 64, nedlagt 1920. Befaring 2006:Kirkegården er godt vedlikeholdt og omgitt av et hvitt stakittgjerde med port mot øst. Inne på selve kirkegården vokser det enkelte bjørketrær. Fire gravminner synes å være lokalt tilvirka. De lå i den søndre delen av kirkegården og var fra 1884, 1892, 1896, 1916. Gravmerket fra 1884 var det eldste gravmerket på kirkegården og markerte grava til Jon Jonsen. I følge lokal informant Agnar Bråten, Svenskvoll er dette grava til en same. Informanten refererte til kirkegårdsprotokollen som var ført av Torgeir Larsen (død 1930). I denne protokollen oppgis avdødes navn, slektninger og dødsårsak. I følge informanten er det mange flere samiske begravelser på kirkegården. Kirkegården har svake forsenkninger etter umerka graver. Disse ligger spredt over hele kirkegården. Informanten fortalte også at kirkegården tidligere hadde vært omgitt av et steingjerde.
Feltet består av minst 8 rundhauger og en ditto langhaug. Allehaugene er klart markerte, jord- og steinblandede. Alle rundhaugene ser ut til å være urørte. Langhaugen, som finnes i feltets SV-lige del ligger på bergryggens høyeste punkt og rett opp for det gamle sjøfaret, orientert N-S. Haugen ser ut til å ha fotkjede av mellomstor rundkamp og bruddstein. I N-enden finnes en større liggende rundkamp, 0,5x10x1,5m. I S-enden finnes 2 store rundkamp, 0,5x0,6x1m og 0,5x0,8x1m. Rektangulært krateri toppen, l 4m, br 2m, dybde 0,3-0,5m. Alle haugene er gressbevokste. Langhaugens l 24m, br 12m, h 2-2,5m. Rundhaugenes d 7-15m, h 0,4-1,5m.
I 1961 ble levningene på de eldre gravstedene på Varntresk (innvidd 1894 og utvidet 1935) flyttet til et nytt gravsted i nærheten, fordi vannet gikk opp i gravene etter oppdemmingen av Røsvatnet. I følge L. Sørdal, Varntresk, ble grav for grav flytta og gjenbegravd. Kisterester ble ikke tatt opp, bare selve levningene. Den gamle kirkegården lå like i nærheten av den nye, men lenger ned mot Røsvatnet. Befaring 2006: Kirkegården er i fortsatt bruk, omgitt av et nettinggjerde med smijernsport mot nord og er godt vedlikeholdt. Den ligger i skog like ved Røsvatnet. De eldste gravene ligger på kirkegårdens sørøstlige del, dvs øst for gangveien som er anlagt over kirkegården. Den eldste delen ble kartfestet med GPS. Det eldste gravmerket er fra 1894. Gravmerket er i kalkstein og er lokalt tilvirka. I det samme området av kirkegården ble det funnet åtte andre gravmerker av lokalt tilvirka kalkstein. Alle de lokalt tilvirka gravmerkene er fra tidsrommet 1894-1935 og seks av disse gravmerker er 100 år eller eldre. I følge lokal informant (L. Sørdal) er det bare en av disse gravmerkene som står på ei samisk grav, nærmere bestemt grava til Anne Maria Sundsli (1833-1906). Hun var gift med skolelærer Lars Olsen som ble borte på Røsvatnet. Andre begravelser på Varntresk kirkegård som ifølge informanten og kirkegårdsprotokollen er samiske er: Anders Larsen, Greipfjell 1847-1897; Lovise Larsen (datter av lærer Lars Olsen) 1870- 1897; Tomas Andreas Johnsen, Sivertgård 1824-1898, Sara Andersdatter,Brakfjell 1830-1906. Informanten hadde god kjennskap til gravmerkene og kunne blant anna fortelle at steinen på grava til Olava Johanna Eliasdatter 1844-99 var laget av hennes 14 år gamle sønn som selv døde tre år senere.