Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlagt i 1788-90, lå der gammelskolen nå står. Befaring 2006. I parken like sør for den gamle sameskolen var det satt ned en minnestein over begravelsene på Hattfjelldal gamle kirkegård. I forbindelse med graving på og ved parkeringsplassen til kommunehuset som grenser til parken i vest er det tidligere kommet fram menneskebein. Menneskebein ble på 2000-tallet også funnet i forbindelse med nedgraving av en kum og rør like sør for den gamle sameskolen. Beinene blei lagt tilbake i grøfta og tildekket. Under befaringa kunne en ennå se spor i marka der grøfta hadde blitt gravd. Det finnes ingen forsenkninger ellers i markoverflata som kan minne om umerkete graver. Kartfesting med GPS er gjort omtrentlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anlagt i 1788-90, lå der gammelskolen nå står. Befaring 2006. I parken like sør for den gamle sameskolen var det satt ned en minnestein over begravelsene på Hattfjelldal gamle kirkegård. I forbindelse med graving på og ved parkeringsplassen til kommunehuset som grenser til parken i vest er det tidligere kommet fram menneskebein. Menneskebein ble på 2000-tallet også funnet i forbindelse med nedgraving av en kum og rør like sør for den gamle sameskolen. Beinene blei lagt tilbake i grøfta og tildekket. Under befaringa kunne en ennå se spor i marka der grøfta hadde blitt gravd. Det finnes ingen forsenkninger ellers i markoverflata som kan minne om umerkete graver. Et omtrentlig område er kartfestet med GPS
Gravplassen ble flyttet hit fra Tustervatn første gravplass i forbindelse med oppdemmingen av Røsvatnet i 1954. Tustervatn første gravplass ble innvidd i 1838. Det finnes en kirkegårdsprotokoll fra 1877 til overflytting fant sted. I denne protokollen er det oppført om de døde er samer.1877: 3 av 6 gravlagte er samer. 1878: 2 av 4 gravlagte er samer. Befaring 2006: Kirkegården er godt vedlikeholdt og ligger i skog. Den er omgitt av et nettinggjerde med smijernsport mot øst. Like inntil gjerdet i øst står det et klokketårn. Kirkegården er i bruk (yngste gravmerke er fra 2005). I følge opplysninger fra lokalt kirkekontor ble 161 rester av lik tatt opp og overført til den nye kirkegård dels i felles grav eller enkeltgrav. De som ønsket døde slektninger lagt i separate graver måtte i følge informant L. Sørdal, selv sørge for det. En minnestein er satt opp på fellesgrava fra Tustervatn første gravplass. Mange av de flytta gravmerkene fra Tustervatn første gravplass er tilfeldig satt opp. De fleste gravmerkene er å finne på søndre del av kirkegården. De eldste gravmerkene finnes i kirkegårdens sørvestre del. Til sammen fem gravmerker er eldre enn 100 år. Det eldste er fra 1878 og har en ikke-standardisert utforming. Den består av en rått tilhogd steinhelle med en handskriftpreget inskripsjon. Til sammen ble det funnet to gravmerker av ikke-standardisert utforming. Den andre var fra 1888. I følge informant Sørdal var det mange samiske begravelser på Tustervatn første gravplass, blant annet et samisk ektepar som bodde i en gamme og som døde omtrent samtidig i 1877. Den eldste delen av kirkegården inklusive minnesteinen er kartfesta med GPS.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneanlegg påvist ved fritidshytte ved Buhovdseter. Ovnen er etter alt å dømme tatt av hyttebyggingen, mens slagghaugen ligger like ved. Jernvinneanlegget har sannsynligvis sammenheng med flere kullgroper i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slagghaugen strekker seg om lag 4 x 5 meter ut fra utgangspartiet på fritidshytten og i SSØ-retning, slik at trappehellen ligger på toppen av denne. Haugen er klart markert, og om lag 30-40 cm høy. Formen på haugen tyder på at ovnen har ligget under hyttebygningen, og at slagget har blitt tappet mot SSØ. Flerer slaggklumper er synlige i dagen. Klumpene er av typen tappeslagg, som indikerer at anlegget var i bruk i vikingtid/middelalder.
Kontrollregistrert av Buskerud fylkeskommune ved Vanja Tørhaug, Nes kommunedelplan for kulturminner juni 2019.
Aktivitetsområdet inneheld kokegroper/eldstadar (AD 250-530 Cal) og ein forhistorisk dyrkningshorisont (AD 240- 450 Cal).Ligg i eit flatare parti i ein skrånande bakke nord for vegen
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneanlegg som er skadet/ødelagt av dyrking og veiutbygging. Består av slaggforekomst/-spredning på om lag 1 x 6 meter langs veikanten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slagghaugen er i stor grad ødelagt av veibygging, slik at det i dag bare finnes rester av kull og slagg i dagens veiskjæring. Det meste av slaggforekomstene ligger på den NØ siden av veien opp mot Buhovd/Fekjan. Slaggeklumpene ligger i et område i veikanten på om lag 1 x 6 meter og ca 20 meter fra enden på et jorde. En del kull, samt noe slagg, er også funnet på motsatt side av veien. Slaggklumpene viser stor variasjon med hensyn til form. Enkelte er typisk tappeslaggklumper med tydelig rennestruktur, mens andre er mer rustbrune og mer lik størkneslagg. Ovnen har trolig ligget på oversiden av veien, men har sannsynligvis tatt skade av dyrking. Muligvis kan dette være samme jernvinneanlegg som er registrert tidligere (reg. nr. 78284), men ifølge Askeladden skal denne lokaliteten ligge noe lengre oppe på jordet.
Kontrollregistrett av Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug ved Nes kommunedelplan for kulturminner juni 2019.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en kullgrop som ble anvist av grunneier.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær grop som måler 2,10 i indre mål og 7,10 i ytre mål, 70 cm i dybde og har voller på 20-50 cm. Stratigrafien viste 20 cm skogsbunn, 5 cm kull, 5 cm gråhvit grus og 15 cm kull.