Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
NV-SØ-orientert, 10-12 m lang, forvitret kvartsblokk. Kløyvd i to av en meterbred sprekk. Steinen har en rettside i Ø og er her på sitt høyeste, drøyt 3 m. Oppsmuldret kvarts i et belte rundt steinen. Bogblad og margebein av rein gjemt under steiner ved offersteinens rettside. Her er også gjort funn av mynt.
Registreringsnummer 191. Undersøkt 1994/95. Rest av gravhaug i skråning over jordet, like ved den gamle Rødsveien. Det som er igjen av haugen er en hesteskoformet voll. 14C-datert til folkevandringstid/merovingertid. "Rødsmoenprosjektet. Årsrapport 1994. Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk. Oldsaksamlinge. Oslo mars 1995." side 29. og "Jostein Bergstøl 1997 Fangstfolk og bønder i Østerdalen. VARIA 42" side 24.
1-2 nabotufter, samt 1 mindre forhøyning. K1: Rund tuft på ca. 5 m i diam. ytre mål, omgitt av lav torvvoll. Vollen tydeligst i N og V, her ca. 50-60 cm bred og ca. 10-20 cm høy. Stein kjennes under torva. Midt i tufta en steinfylt, oval árran, som måler drøyt 1 m N-S og ca. 0.80 m Ø-V. Åpning etter antatt inngang i V. Inntil inngangen en grop på ca. 0.60 m i diam. og ca. 0.20 m dybde. Noe stein på nordsiden av gropa. Tufta ser ut til å være forbundet med en annen tuft (K2) via en ca. 1.5 m lang steinrekke som består av 3 store flate steiner og 1 mindre stein og går ut fra vollens V-side. Mulig at det har ligget steiner i en parallell rekke, slik at det har vært dannet en gang.