Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rund kullgrop som er gjenfylt med kvist og brisk. Den ligger i en bratt sørhelling, 8 m N for veien og 12 m S for dyrka mark. Det bokser løvtrær, brisk og noe gran her. Markert voll Diam: Ytre: 4 x 4 m Indre:2,5x 2,5 m Dybde: 0,6 m Kulllag:2cm
57 m langt sperregjerde av stein, målt i luftlinje. Gjerdet strekker seg fra vannkanten i S opp til toppen av moreneryggen i N. I den øvre delen (27 m) er gjerdet bygd mellom jordfaste steiner i ura. Opprinnelig ser det ut til å ha vært stein mellom alle åpninger reinen har kunnet passere. Steinene lagt i 4-5 lag (ca. 0.60 m høyde) oppå og mellom de jordfaste steinene. Fra nedre del av ura går gjerdet 19 m i rett linje sørover, dreier mot V ved vannkanten og følger bredden 11 m. Gjerdet lett synlig i den nedre delen. Solid bygd med flere lag stein. Høyde ca. 1 m. Vi fant rester etter staur og streng i den nedre delen av gjerdet. N for gjerdet er ura så grov at reinen ikke vil passere. Gjerdet har derfor fungert som et effektivt stengsel. Det er også bygd et mindre sperregjerde i dalbunnen, mellom det store og det lille vannet. Dette ble ikke registrert. Dette gjerdet har hindret reinens trekk langs den motsatte bredden av vannet.
Rundrøys. Nesten alle steinene ble i 1930-åra brukt til å drenere jordene på gården. Likevel ligger noe store bruddstein igjen og en kan derav slutte seg til røysas utstrekning. Furu og lyng. D ca 7m. Røysa var etter utsagn på størrelse og av samme form som gravrøysene 7883 M24 R04 på 14/16, dvs ca 8m i tvm
Grop 4 ligg 70-80 m NV for bua, på ei lita forhøging. Gropa har litt ugreid form, og ujamn botn. Ca. 340 cm A-V og ca. 250 cm N-S, mælt i øvrekant. På det djupaste ca 80 cm. Svart jord i botnen.
25.08.1989: Merknaden som er hengt på under grop 7, om "liknande hole" der det ikkje synte kol, har under vegarbeid 1988 vorte øydelagt, og både kol og slagg har kome for dagen. Området rundt gropene 6 og 7 er difor idag målt nøyare opp, og skisse er lagt ved. Grunneigarane er underretta. Vidare er det ved nøyare ettersyn ting som tyder på at det er ei eller to tufter på stølsvollen mellom bua og gropene 6 og 7.