Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravrøys. 5 cm i diameter, 0,2-0,3 cm høy. Uklart markert og mindre godt synlig. Enkelte steiner ses, ellers er røysa overgrodd med mose. Ligger på toppen av bergknaus med utsikt i alle retninger. Grantrær rundt røysa.
Reg. som kulturminne P i Altakraftverksrapporten fra 1981: "Tuft i selve veilinjen [for den planlagte Stillaveien], uviss alder (kanskje middelalder). I svakt hellende, åpent terreng ned mot Stuorajávri i NNØ, lynggrodd. Tufta er rektangulær, orientert NNV-SSØ, dvs. i veiens lengderetning. Tydelig i terrenget. Lynggrodd voll på de tre sider, men åpen i SSØ-gavlen. Inni ubevokst torvoverflate. Vollen er 2 m bred, 0,2-0,4 m høy. Tufta utvendig 5,5 x 4 m, innvendig 3,5 x 1,5 m.
Reg. som kulturminne R i Altakraftverksrapporten fra 1981: "Gruppe av kjøttgraver [-gjemmer], oppfor stukket veitrasé [Stillaveien]. Middelalder el. 1600-tallet." I teksten er det beskrevet sju groper, mens det på kartet er avmerket fire.