Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bautasteinen skal ein gong ha stått på "Tingvollen" på bruk nr. 41 saman med sju andre bautasteiner. Denne steinen vart i 1879 reist på fk. 1, men vart sidan tatt ned og låg lenge ved S-veggen av huset på bruket. Denne er no flytta nokre meter mot S. Årstalet 1636 er innhogd i steinen.
Ø for riksvei 245: Rundhaug med enkelte stein i dagen. Uklart markert, men tydelig i terrenget da den utnytter morenehaugen. Noe påkastet jord og stein i SV, synes ellers urørt. 3 store bjerketrær, ellers bevokst med gras, blåbærlyng og noe løvkratt. D ca 10m, h 0,5-1,0m. Da turvegen ble bygget ble en haug fjernet, den ga ingen funn og var sannsynligvis en naturdannelse
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug med fotgrøft. Diameter ca. 14,5 m, høyde anslått til 1,3 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug. Rund. Tydelig, godt markert med fotgrøft. Bygd av kalksand. Bevokst med lyng, einer og ungbjørk. Diameter ca. 14,5 m. Høyden er anslått til 1,3 m. Fotgrøfta kan følges helt rundt og er i SØ 1,3 m bred. Dybden er ca. 0,4 m og er forsterket av sauetråkk. Toppen av haugen synes å ha vært avflatet. Her et et stort, spadd krater i sentrum (5,5 x 5 m og 0,5 m dypt). Massen er spadd mot NØ. Det er også et sår i V (1,0 x 0,4 m og 0,6 m dypt). I sør er det spor etter en maurtue.
Midt på tunet: Rundhaug. Klart markert. Avflatet topparti, muligens pga utplanering. Stor ask midt på haugen, ellers gressplen. D ca 8,5m, h ca 0,3m
Kontrollregistrering 2014: grusvei rundt haugen, innenfor sikringssonen. Haugen virker intakt, men er markert bare med en svak forhøyning i plenen. geometri oppdatert
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ble 2010 undersøkt av Kulturhistorisk museum i rammene av prosjektet E-18 Gulli - Langåker. Undersøkelsene av lokalitet 12 på gården Hesby ble gjennomført fra begynnelsen av mai til begynnelsen av juli 2010. Under undersøklsene ble 4507 m2 avdekket og 53 strukturer ble registrert. Strukturene har stort sett samme karakter som antatt ved registreringen. En stor grop med ukjent funksjon viste seg å være en del av ett gropkompleks bestående av flere groper av varierende størrelse. Naturvitenskaplige dateringer fra området viser at det kan skilles mellom to ulike bruksfaser, en i forrømersk jernalder og en i romertid. I eldre fasen ble det anlagt kokegroper og i romertid gropkomplekset som antakelig ble benyttett for uttakk av leire.
Lokaliteten ble påvist i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringer, Vestfold f.kom. (2005/2006). Området viste seg å omfatte flere lokaliteter i form av bosetningsspor/aktivitet (Hesby 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19) fordelt på nordre, mellom og søndre Hesby. Hesby 12 besto av to positive sjakter, med en funntom imellom. Det ble til sammen påvist 8 strukturer, hvorav var 5 kokegroper, 2 mulige ildsteder og en udefinert nedgravning med funn av keramikk. I tillegg ble det gjort tre løsfunn av keramikk. Den ene kokegropen (A) gav datering til overgangen førromersk jernalder-romertid (BC 155-AD 65).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur A: Kokegrop med noe avlang form, og dimensjon ca 80 x 65 cm. En del kull i overflaten. Kullprøve T-18106 ble datert til 2040±80, eller kalibrert BC155-AD65, overgangen mellom førromersk jernalder og romertid. Struktur B: Tilnærmet sirkulær kokegrop med diameter ca 65 cm. Struktur C: Kokegrop inntil sjaktekanten i N. Dimensjon ca 80 x 85 cm. Kull særlig i S del. Struktur D: Sirkulær kokegrop med diameter ca 70 cm. E: Noe ujevn kokegrop med dimensjon ca 72 x 60 cm. Struktur F: Udefinerbar nedgravning med ujevn, avlang form og dimensjon ca 5 x 1,2 m, orientert ØV. Noe skjørbrent stein i overflaten. Det ble lagt et snitt i strukturens V-del, og den viste seg å være ca 80 cm dyp, med to stratigrafiske lag. I denne strukturen ble det gjort funn av keramikk av uviss alder (F16). Struktur G: Usikkert sirkulær struktur, mulig ildsted. Ca 65 cm diameter. Struktur H: Usikkert sirkulær struktur, mulig ildsted. Ca 120 cm diameter. Struktur I: Usikker, sirkulær struktur, mulig ildsted. Ca 110 cm diameter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, rund. Diameter 4,5 m x 5 m, høyde 0,5 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøysa, rund. Diameter 4,5 m x 5 m, høyde 0,5 m. Røysa er bevokst med svært høy gress- og buskvegetasjon. En hellelignende stein står på høykant i den ene siden av gravrøysa. Ifølge registrering i 1968 skal det ha vært en tydelig kantkjede rundt røysa, denne var ikke mulig å påvise ved registrering i 2006 pga høy vegetasjon eller eventuelle dyrkningsskader.
På Ø-brinken av flaten: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Masse er trolig fjernet i SØ-delen der den er spesielt avflatet. Bevokst med bartrær og gress. D 8m, h 1m. Kant i kant og S for 1 og på S-brinken: 2. Rundhaug. Som 1. Masse fjernet fra SV-delen slik at det fra midten og helt ut til kanten er en forsenkning, 5x2x0,5m. Bevokst med gress og 1 rogn. D 9m, h 1m. Kant i kant og V for 2: 3. Rundhaug. Som 1. Forsenkning i toppen, d 2m, dybde 0,3m. Grop i SØ-kanten,2x1x0,4m. Bevokst med gress og bartrær. D 9m, h 1,2m.