Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sirkulær kullgrop. Det er påvist kull I den.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær kullgrop, diam 5m indre diam 1m. Den er vanskelig å få øye på. Ligger bare en meter fra skogsbilveien.
Hustuft. Sers låge, til dels utydelege vollar av stein og jord, rektangulær 8 m NV-SO, 4 m brei. Truleg tuft for trehus. Prøvestikk 1972 (Kalle Sognnes) gav B12386.
Gravflokk. Halvhundre små røysar ligg i større og mindre grupper og rekkjer frå terassekanten mot SV og 140 m innover flata mot NO, i eit 80 m breitt belte. Gamle vegen opp Vardbergdalen til Sysendalen og over fjellet går midt gjennom gravflokken. Alle røysane er små og låge, dei største opp i 5 m i tvm., dei minste ned i 2 m tvm. Storparten av småfallen, jamn stein. Sume er jordblanda. Ein del lyfter seg så å seia ikkje over bakken, syner meir som ei rund brulegging. Mange er fine og runde, og kan knapt vera anna enn gravrøysar, andre er meir uvisse. I 1864 grov Nicolaysen ut 18 av dei. Der var brend stein i dei fleste, kol i sume, litt brende bein i ei. Ikkje oldsaker. I 1892 grov Bendixen ut 5, dertil 2 uvisse. I 3 av røysane var kol, elles ingenting. Dei utgravne røysane ligg no med søkk i midten eller er gravne med sjakt inn til midten. Det er ikkje råd å vita kven som har grave i dei einskilde tilfelle. Ved ukunnig graving i ei av dei to røysane som ligg for seg sjølv på nordsida av vegen lengst V, var etter Bendixen 1892 funne brende bein, kol og brot av leirkrukke. Kroki og meir utførleg melding i arkivet.
Gravflokk. Fk. 11/1-2 = To røysar, 2 1/2 og 3 m tvm., låge. Fk. 11/3 = Røys, 3 m tvm., 1åg og flat, bygd av jamn, storfallen lyftestein. Er sikkert gravrøys. Fk. 11/4 = Røys, 3 m tvm., låg, uviss. Fk. 11/5 = Røys, 3 m tvm., låg. Steinlagd kant mot V. Fk. 11/6 = Røys, 2 1/2 m tvm., låg. Fk. 11/7 = Røys, 4 1/2 m tvm., 1/2 m høg, bygd av storfallen lyftestein og einskilde større. Truleg gravrøys. Ligg like ved vegen. Fk. 11/8 = Røys, 4x5x1/2 m, med tunn torv på. Litt omrota i sørdelen, mogeleg etter gammel graving, men ser ikkje ut til å ha nådd midten. 2 m ONO for fk. 11/7. Fk. 11/9 = Røys, 4 1/2 m tvm., 3/4 m høg. Har jamn, steinlagd kant, må vera gravrøys. Fk. 11/10 = Røys, 4 m tvm., knapt 1/2 m høg, rund og jamn, av jamn lyftestein.
Holme som heter "Øksningen". I følge lokale historier er denne holmen det gamle retterstedet for Frostatinget. Søk etter skriftlig kilde som støtter opp om dette er igangsatt.
Gravfelt med tre rundhauger.
1963: På toppen av bergknausen, lengst i NØ: 1. Rundhaug. Meget uklart markert, steinblandet. Ligger inntil en bergrabb i NØ. Neppe urørt. Gammel apal på toppen. Gressbevokst. Tvm 10m, h inntil 0,5m.
5m SV for 1 og lavere nede: 2. Ditto rundhaug. Temmelig klart markert. Vidt søkk i toppen. Spor etter kjeller? Berget stikker i dagen i VNV. D 10m, h inntil 0,5m.
14m N for 2, på kanten av knausen: 3. Ditto rundhaug. Temmelig utflytende i kanten. Toppen avflatet. D 11m, h 0,3m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft med kulturlag
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Svart fett 0,5 m tykt kulturlag påvist med jordbor - ikke nærmere dokumentert den 28.05.03