Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en stor overflate Ø for stien, ca. 200m S for hvor stien krysser vei til Skydalemyra. Stor, åpen regelmessig overflate, skråning ned til Ø. Lokaliteten kunne godt dekke hele overflaten, ca. 1000 kvadratmeter, ellers er den mye mindre. Et prøvestikk ga et stykke flint og noe skjørbrent stein. Sand og grusjord.
Lokaliteten fremtrer som en rund, kuppelformet landtunge forbundet med fastlandet ved smalt, steinet eide. "Halvøya" er ca. 25 m i diam., omlag 5 m høy. Lokaliteten vart delvis utgraven i 1942-43 av Johannes Bøe.
Koksteinslokalitet. Lokaliteten måler 15 x 6 m, orientert N-S, og ligger på lav bergrygg noe høyere enn lendet ellers, ca. 3 m over vannspeil. Av omlag 20 prøvestikk ga halvparten funn av mye skjørbrent stein.
Tuft 547 er rund av form, med tverrmål ca 4,5 -5 m, regnet fra ytterkant av veggene. Disse består av blokker på mellom 70 og 20 cm störrelse med litt spred- te, mindre steiner inn i mellom. En del av de små steinene var skjörbrent og noen av dem kan ved glatt overflate og skarpe bruddkanter karaktriseres som kokstein. Det synes være litt jordfyll i veggene. Veggbreden ser ut til å være i underkant av 1 m og höyden kun litt over 10 cm over torvetoppen, endel steder noe mindre. Veggsteinene er ikke murt oppå hverandre, heller ikke ligger de klart i enkel eller dobbel rekke, men nesten sammendynget, slik at veggformen blir noenlunde jevn. Mellom veggsteinene er det jord med tett torv, men der synes likevel ikke være grunnlag for å snakke om reell jordfyll som karak- teriserende for veggene.inngangen er ikke klart påviselig, slik tufta ligger i dag. Det er imidlertid ikke innrast nevneverdige masser fra veggene, og de kan umulig ha vært særlig höye. Det er gressvoll med tett torv omkring og inne i tufta. I området er det ellers litt småsteinet mark. Et pröve- stikk i sentrum av tufta ga trekull i en dybde av 7-8 cm. Tufta vart utgraven av Svein Indrelid i 1971.
Det vart ikkje funne ildsteder eller konstruksjonar av noko slag på lokaliteten. Enkelte større og mindre steinblokker fanst spreidd utover feltet, men det var ikkje mogleg å sjå noko intensjonelt mønster. Lokaliteten vart delvis utgraven i 1971.
Funn av tilslått fint i veggrøft og på veglegeme av antatt nyanlagt traktorveg, fra områdets høyeste punkt og Ø-over. Det ble også gjort funn av tilslått fint under et rotvelt i NV-lige del av brekka. Området må tolkes som en steinalderboplass, med en klassisk beliggenhet på et eid med to muligheter for landing inn fra sjøen. Trolig fins det her et mer konsentrert funnområde med et større aktivitetsareal rundt hvor en kan gjøre spredte funn. Det ble forøvrig tatt 6 prøvestikk i området rundt lokaliteten, uten at relevante funn ble gjort.
Minst to runde tufter. Lokaliteten vart delvis utgraven i 1971 ved Svein Indrelid. Her er restar etter fleire konstruksjonar. Over heile utgravingsområdet, som omfatta 32 kvm, vart det funne avslag, reiskapar og kokstein, og det var vanskeleg å relatere bestemte funn til konkrete konstruksjonar.
Lokaliteten ligger dels i strandsonen, dels på torvkanten like innenfor. Strandsonen er 1-2 m bred med til dels stor blokk, grus/sand/småstein imellom. Det ble i et felt omlag 25 cm langs stranden NNØ-SSV funnet skjørbrent stein, enkelte konsentrasjonen. Prøvestikk innenfor torvkant samt i denne ga funn av 3 flintavslag, en flintkjerne, ett avslag av berg- krystall samt skjørbrent stein.
Funnet i raskanter, på overflate, i strand og i prøvestikk, innenfor et område på et par hundre m2, på et nes NV for Holsbu. Tuemark i området og erosjonskant mot sjøen. Her såes kulturlag. Dolken stakk frem fra kulturlaget i raskant mot sjøen. Skiferspissene fantes i prøvestikk lenger inn på land.