Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst S, kant i kant med NV-SØ-gående veiskjæring til rv 215: 1. Rund kullgrop med kraftig voll. Lett synlig fra veien og klart markert sidekant. Bratt vegg mot skålformet bunn. SØ-lige side noe avskåret av veiskjæringen. Reinlav, mose og lyng med enkelte furutrær. D 5m, dybde 1,4m. 30m N for 1., inne på grusryggens flate topplatå: 2. Jernvinneplass som framtrer som en ujevn, rektangulær NØ-SV orientert nedskjæring i terrenget. Langs SØ-sida ligger en langstrakt N-S-gående, noe ujevn slagghaug som danner en voll inn mot jernvinneplassen, l 12m, br 4m, h 1m. Lengst S knekker vollen 90 grader og den fortsetter som en brattsidet, tydelig slagghaug, l Ø-V 6m, br 3m, h 1,3. Haugen avsluttes lengst V i en større rettsidet stein. Mange små groper og forhøyninger i det indre området. Lyng, tykt grasdekke og mose. Furuskog. L N-S 20m, br Ø-V 12-15m.