Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
2019: Opplysninger hentet fra registreringsrapporten 1981:
Reg. nr. 29: Langstrakt forsenkning i bakken - tuft eller fangstgrav (?). Gropa er orientert Ø-V, nærmest rektangulær og skråner jevnt inn mot midten fra begge sider. Markert "renne" midt langs botn. Lengde 7,3 m, bredde fra 2,2 til 3,2 m, dybde opp mot 95 cm. Omgitt av en tydelig voll på opptil 1-1,5 m bredde og opptil 0,5 m høy på yttersiden. Ingen synlig oppmuring i gropa. Ved prøvestikk fremkom 2-3 cm brun torv, derunder finkornet leirjord opptil 10 cm, og derunder et brunere lag med leirjord. (...) Utvilsomt laget av mennesker. Nærmere tolkning må utstå.
Lokalitet 1 ligg 9 til 10 moh. på ei flate i eit aust-vest-gåande drag mellom bratt bergknaus og bakke/steinur i sør og låge og slake svaberg i nord. Frå austenden av lokaliteten er det svakt helling i terrenget ned mot Stekkeviki i nordaust. Funnflata ser ut til å vere konsentrert om det tørre partiet opp mot bakken, steinura og bergknausen i sør. I nordsida av draget, inn mot dei låge svaberga er det våtlendt og myrete. Lokaliteten dekkjer eit areal på om lag 550 m2.
Ca 50m N for det sted skogsvei krysser innmarksdele og i i N-kant av en lysning: Rundhaug, klart markert med en ca 1m br, 0,25m dyp fotgrøft, unntatt i Ø hvor haugen er utgravd. bygd av jord. I midtpartiet krater, d 4m, et par sjakter ut fra dette mot haugens Ø-kant. Begge synes å gå til bunns. Haugen er tett bevokst med graner, litt gress og løvkratt. D 14m, h i N 1m. Påvist av Ove Eggum. Skogsveien antas å være gammel ferdselsvei.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten vert avgrensa av berg mot sørvest, bratt bakke/berg mot sør og negative prøvestikk mot nord. Mot nordaust, nordvest og vest er lokaliteten avgrensa ved berg og svaberg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
TUa-7964 er frå lag 5 i ØS2, TUa-7963 frå lag 3 i same.
I ryggens SV-side: Rund kullgrop med tydelig voll i SV-lige halvdel. NØ-lige del går omtrent i ett med terrenget. Noe utydelig i terrenget. Gropa er nesten fylt med søppel. Mose og lyng langs kanten med noen furutrær. D 4,5-5m, nåværende dybde 0,4m.
"Hulvei og gravrøyser". Ingen andre opplysninger ble funnet. Avmerkingene tilsier at hulveien(e) går paralellt med stien / skogsbilveien (på begge sider). De to gravrøysene skal ligge i østlig del av lokaliteten, ca 10-20 m N for veien/stien, og ca 70 m fra hverandre. Lokaliteten bør kontrollregistreres. 20052010: Arkeologisk registrering i forbindelse med nydyrkningssak - Lokalitetsavgrensning endret og innmålt med CPOS GPS - noe avvik
2-300m SV for tunet: 1,2. To hauger ved siden av hverandre. De er utpløyde og tegner seg bare som lave forhøyninger.
Ca. 200m V for 1,2: 3. En tilsvarende haug.
Gamme. Rund, diameter ca. 4 m. Inngang i øst og den nåværende høyde er ca. 1,5 meter. Treverket i gammen er råttent og gammen har seget mye. I midten synes ildstedet.
På en liten grusrygg med flatt topplatå, ca 30m NNØ for NV-SØ-gående sti: Kvadratisk kullgrop med voll som er særlig kraftig mot NØ. I SV går den omtrent i ett med bakkenivået. Lett synlig i terrenget. Steile vegger mot skålforma bunn. Reinlav, mose og lyng. Furutrær langs kanten. S 4,5m, dybde 1,7m.
Kommentar fra Sametinget 24.09.2020.
Ut fra beskrivelsen høres det ut som en "lekeplass". Da med form som reingjerde. To slike ble utgravde på lokaliteten Ruossavággi i Kvænangen i 2012. Se rapport av Rudi Johan Angell Mikalsen.
Steinoppmuring. Har i hovedsak oval til rektangulær form, 6x2,5m. den har to avdelinger "A og B". Fra luftposisjon kan en se litt innsnevring mellom avdelingene og får da nærmest en 8-talls form. "A-avdeling", den i S er nærmest trekantet, med ytre mål 3x3x3m. Høyden er fra 0,5-1m. S og N veggen er noe sammenrast. Fra denne avdeling er det en åpning i NV. "B-avdelingen" har en mer ustrukturert form, men likevel kan man se steinvoll som er tilnærmet rund. Også her er en åpning i S og går i ett med den andre åpningen. Spørsmålet blir hva dette kan ha blitt brukt til? Hvis man skal forsøke seg på en tolkning så minner dette om en offerplass, enten tilhørende den eldre reindriften eller samisk jakt- og fangstkultur.