Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderboplass i dyrket mark. På denne lokaliteten er det funnet en god del flint, hovedsakelig avslag. Funnene er gjort ved flere anledninger siden 1960-tallet. De aller fleste funnene er gjort innenfor et område som ca måler 20 x 20 m. Spredte funn er også gjort i nærheten, men funnene er konsentrert innenfor avmerket område. Lokaliteten, slik den er avmerket, ligger ca 23-25 m o.h. Den ligger ca 20 fra bergryggens fot. Undergrunnen består av gulbrun lettdrenert sand og smågrus. Størsteparten av lokaliteten tolkes som øverpløyd. Totalt er det funnet ca 100 biter flint på og rundt lokaliteten. Blant funnene finnes flere flekker, deriblant en av kvarts og mulige deler av kjerner. Noe antrasitt er funnet i området, uten at det er klart om dette kan relateres til den forhistoriske aktiviteten.
Steinalderboplass i dyrket mark. På denne lokaliteten er det funnet en god del flint, hovedsakelig avslag. Funnene er gjort ved flere anledninger siden 1960-tallet. De aller fleste funnene er gjort innenfor et område som ca måler 12 x 24 m. Spredte funn er også gjort i nærheten, men funnene er konsentrert innenfor avmerket område. Lokaliteten, slik den er avmerket, ligger ca 25 m o.h. Den ligger ca 20 m fra bergryggens fot. Undergrunnen består av gulbrun lettdrenert sand og smågrus. Størsteparten av lokaliteten tolkes som øverpløyd. Blant funnene finnes flere flekker / deler av flekker. Noe antrasitt er funnet i området, uten at det er klart om dette kan relateres til den forhistoriske aktiviteten.
Steinalderboplass i dyrket mark. På denne lokaliteten er det funnet en stor mengde flint, hovedsakelig avslag, men også flere diagnostiske gjenstander. Funnene er gjort ved flere anledninger helt siden 1960-tallet. Under innmålingen av lokaliteten i mai 2009 ble det gjort funn av en tangespiss, type B 2, og en sylindrisk flekkeblokk, samt flere avslag. De aller fleste funnene er gjort innenfor et område som ca måler 20 x 20 m. Spredte funn er også gjort i nærheten, men funnene er konsentrert innenfor avmerket område. Lokaliteten, slik den er avmerket, ligger ca 25-27 m o.h. Den ligger ca 20-30 fra bergryggens fot. Undergrunnen består av gulbrun lettdrenert sand og smågrus, med innslag av leire. Lokaliteten kan betraktes som totalt overpløyd og tildels kraftig omrotet, men mye flint inkl. diagnostiske gjenstander, ligger fortsatt i matjorda på stedet. Med sikkerhet er det funnet totalt 11 biter flint på lokaliteten (under innmålingen i 2009). Dessverre har de tidligere funnene herfra blitt sammenblandet med andre løsfunn langs Trondalens vestside, og noen funn er også forsvunnet. Noen av funnene er registrert under ID 127373.
I V-kanten av håndballbanen og høyere enn denne, lengst i N: 1. Rundhaug, klart markert, toppet, steinblandet. Toppen avflatet, her et krater, 4x1,5m, ut til haugens N-kant. Masse fjernet fra S-kanten. D 9m, h 1-1,5m, høyest i S.
8m ØSØ for 1.: 2. Rundhaug, helt som 1. I toppen vidt søkk. Sidene også noe skadet. D 9m, h 1-2m, høyest i S. Haugene er bevokst med gress, løv- og grantrær.
Markert hulveg. Ligger i NV-lig helling. 1m dyp. I nord avskjæres hulvegen av eksisterende veg. Bredde på toppen av kantene omlag 1,5 meter. I bunnen er bredden omkring 0,5 meter.
Steingjerde, ca 13 m langt, som går mellom fjæra og en bergskrent/skråning. Koordinatmålingen er gjort omtrent midt på gjerdet. I følge informanten ble gjerdet bygget først omkring 1860-70 for å hindre at sau og rein tok seg ut mot Hárabeaski/Grunnvågklubben. Muligens er det også noe utbedret i ettertid, i perioden fram mot andre verdenskrig. Man kan derfor si at steingjerdet ble bygget i en samisk kontekst og det vurderes derfor som automatisk fredet.