Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundhaug. Klart markert mot Ø og V, utrotet kant mot SSV. Lite tydelig p.g.a. kratt. Det er gravd sjakt nesten gjennom haugen fra NNØ, NNØ-SSV-orientert, l ca 5,5m, br ca 1m, dybde i NNØ-enden ca 0,75m, i SSV-enden ca 0,5m. En del stein er lagt opp på SSV-enden av sjakten. Haugen er dekket av kratt og gress. D ca 8m, h ca 0,75m. 1993: Tilstand som i 1978
Funnsted for fem glassperler. Funnet ved utpløying av to mindre forhøyninger for ca 50 år siden av dagens gårdbruker, Trygve Selvær og hans far. Forhøyningene, som ble beskrevet som noe avlange, bestod av stein og på bunnen mot undergrunnen ble det funnet fem glassperler under en større stein. Perlene ble funnet samlet og forhøyningene representerer to sannsynlige gravminner. To svake forhøyninger kan anes i terrenget i dag, men det er usikkert om disse er rester etter gravminnene. Perlene oppbevares i dag av finner, Trygve Selvær.
Lokaliteten består av en kokegrop og et stolpehull. Begge strukturen ble funnet helt nord i tiltaksområdet, hvor terrenget flatet ut. Lokaliteten fortsetter trolig mot nord, og er ikke avgrenset.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nedgravingen (S-1) ligger i et svakt hellende terreng fra øst mot vest. Mot øst stiger terrenget svakt opp mot en flate, mens det faller svakt ned mot en flate mot vest. Nedgravingen har en ansamling av flere keramikkskår. Nedgravingen fortsetter inn under sjaktkanten mot sør, og er med andre ord ikke fullstendig avdekket. Årsaken er at åkeren sør for veitraséen ikke tilhører tiltakshaver. Undergrunnen består i dette området av sand/silt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: N-S 1,4 meter x Ø-V 1,6 meter. Nedgravingen er klart markert og avgrenset, og hadde en mørkgrå farge. Strukturen rommer enkelte mellom store stein (0,15-0,30 m), men bortsett fra dette består den av sand/silt. Keramikkansamlingen ble funnet mot nedgravingens nordøstre kant, og enkelte frittliggende skår ble tatt inn. Dette er uten tvil rester etter et eller flere keramikkar. Ut fra nedgravingens form og ansamlingen av skår er det nærliggende å anta at dette er rester etter et gravminne.
Tre fangstgroper på rekke. De to ytterste er forholdsvis gjengrodde, den i midten tydelig og klart markert med antydning til voll rundt.
2024: Disse kan verken ses i LIDAR eller flyfoto. Ble påvist i forbindelse med befaring mellom Store Kobbholmfjordvatn og Store Valvatn, samt massedeponi nærmere fjorbotn (FFK saksnr. 07/01891), jf. uttalelse etter befaring. Kan se ut til å ha blitt ødelagt ved utfylling i perioden siden 2009 hvor flyfoto vise urørt mark her.
På SV-delen av ryggen: Rundrøys. Klart markert. Dekket med et tynt lag jord. I midten krater, d 1m. I V-kant av dette er en mur, orientert Ø-V, som måler 3x2x1m. Røysa er bevokst med lyng og kratt. D 16m, h 3m. Bolette Rasmussen Jensen opplyste at hennes søster kalt haugen Odinshaugen.
Lokaliteten ligger på en lengre flate ovenfor strandkanten situert mellom to naust. I prøvestikkene ble det gjort funn av jaspis og store mengder flint.