Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ørteren IV. Denne boplassen ligger på vestsida av bukta ved Ørterstua. Terrenget stiger her jevnt mot nord, vest og øst. Skråningen er temmelig steinet, men forholdsvis lun. Stranda er også nokså steinet, men en kan godt legge inntil med båt. En liten bekk renner ut innerst i bukta. Like på sørvestsida av denne bekken er en liten, tørr sandflate nær ved vannet. På denne lokaliteten, 7-8 m fra bekken og 3 m fra vannet, ble ved rekognoseringen funnet flint og kvarts, delvis helt oppe i vannet. Senere ble hele boplassområdet på 21 ½ m2 gravet ut, se fig. 35 og Pl. V. Følgende iakttagelser ble da foretatt: Under et 2-3 cm tykt torvlag fulgte et mørkt, kullblandet jordsjikt. Her fantes spredte kullbiter. Dette knapt mer enn 1 cm tykke sjiktet gikk gradvis over i et 2-10 cm tykt kullblandet, grått sandlag. Under dette laget lå så steril sand og aur. I såvel undergrunnen som i det grå sandlaget fantes en god del stein. Disse lå ikke i noe system. Således ble det ikke funnet spor hverken etter oppbygd ildsted eller tuftkonstruksjon. Kull fantes spredt over det hele, men kullaget var tykkest ved sentrum av det utgravde området. Kullbitene var imidlertid så små at det var vanskelig å få samlet tilstrekkelig for analyse. Storparten av redskaper og avslag lå i det tynne kullaget like under torven, og i det kullblandete sandlaget under. Området ble gravet i kvadratmeter-ruter, se Pl. V. Kulturlaget var forholdsvis konsentrert. Mot øst strakk det seg til midt i rad 4 - ca. 5 m fra bekken. I sørlig retning var det slutt på området omtrent midt i H-rutene - et par meter fra vannet. I vestlig retning strakte kulturlaget seg over hele rad 7 og halvveis inn i E 8. Her ble terrenget etter hvert steinet og ulendt. Nordover strakte bosetningslaget seg bare et stykke inn i rutene D 5 og D 6. Her ble også terrenget etterhvert nokså steinete. Sentrum av boplassen synes etter alt å dømme å ha ligget omtrent midt i det utgravde området. Her var kullaget mest markert, og her lå mesteparten av funnene. Funnmengden avtok sterkt mot utkanten. Under rekognoseringen ble det funnet en hjerteformet pilespiss av kvarts helt oppe i dagen i en grushaug (i rute K 9). Denne haugen ble derfor gjennomgravd (rutene K 9, 10 og 11). Dette området er avgrenset fra hovedlokaliteten ved en god del stein, og ellers avgrenses stedet av vannet kloss ved. Mellom steinene (K 9) fantes en god del kull, ellers var kulturlaget lite markert. Dels lå oldsakene helt oppe i dagen og dels fantes de i et kullførende skikt under et ca. 10-15 cm tykt gruslag. Funnene lå jevnt fordelt. Prøvestikk synes å tyde på at kulturlaget fortsetter ca. 1 m både på nordsiden og sydsiden av de K-rutene som ble gravet. I strandkanten like ut for boplassen - i rutene J 7, 8 og I 7 og 8 - synes å være ryddet ei lita båtstø. Det fins ingen oppmuring, men her er lempet til side en del stein i stranda, for å få en god båtplass. Såpass steinete området er til begge sider, er dette den eneste plassen på et langt strandstykke hvor det er utmerket å legge til med båt. Hvorvidt denne båtstøa skal sees i sammenheng med boplassen, er vanskelig å si. Muligens har den vært brukt i sammenheng med steinbua det fantes ruiner av ca. 50 m lengre opp i bakken (Ørteren III).
Beskrivelse fra lokalitet:
Ørteren V, ligger 350 m vest for foregående boplass (Ørteren IV). Lokaliteten er å finne 150 m sørvest fra geometrisk punkt II på magasinkartet over vannet. En ganske bratt, steinete skråning mot nord gir forholdsvis bra ly for været fra denne kanten, men ellers er området nakent og forblåst. Stranda er steinete her som på de fleste steder ved Ørteren. Ca. 7 m fra vannkanten og omlag like høyt over vannet, ligger en ganske liten, jevn flate. Ved prøvestikking her ble funnet litt spredt kull, samt en vakker skraper av kvarts. Lokaliteten er meget begrenset.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet
Beskrivelse fra lokalitet:
Ørteren VI. Denne boplasslokaliteten ble funnet ca. 350 m sørvestover fra Ørteren V. Den ligger like nær vannkanten på en forholdsvis lun plass. Terrengforholdene rundt boplassen gir forholdsvis bra livd for været både fra nord og vest. Bortsett fra denne flaten er det svært ulendt, især mot nordøst. Terrenget heller slakt ned til vannet. Stranda er noe steinete, men noen øyer utenfor mot sør, gjør at den er forholdsvis lun. Ved prøvestikking ble funnet noe spredt kull, samt små avslag av flint ca. 25 m fra vannet og ca. 5 m over dette. Boplassen synes å ha vært forholdsvis liten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass
Ørteren VII. Denne lokaliteten ligger på en stor flate på østsiden av vannet, ca. 300 m nordøst for geometrisk punkt VI på magasinkartet. Terrenget skrår svakt mot øst, mot veien fra Haugastøl og mot Vardenut. Såvel stranda som flaten og skråningen østover, er temmelig steinete. På denne flaten - ca. 10 m fra vannet og ca. 1,5 m over dette - ligger et par tufter, noen små røyser, steinlegninger, samt en stor beinhaug, se fig. 36-37. Området er temmelig nedgrodd av busker, så det er vanskelig å gi god oversikt.
Boplassen ble påvist i traktorspor som fører fra innmarka og oppover lia fra delet mellom de to brukene. Boplassen ligger på en flate med undergrunn av grus mellom innmarka og bergfoten/ brattere skråning, dvs. at boplassen ligger på en diffust markert terrasseflate i forhold til den jevnt skrånende dyrkamarka. Denne terrasseflaten er ca. 15m bred (fra bakkefoten til overgang skråning mot dyrkamarka). Lokaliteten ble påvist av sterkt kullblandet grus under myr i traktorspor. Det ble ikke påvist noen avslag eller annet materiale her. Ved rensing av profilen inntil traktorsporene ca. 2-3m nærmere bakkefoten, dvs. inntil overgangen bakkefot/flate ble det konstatert samme lag. I dette laget ble det funnet et avslag av rød skifer. Et annet prøvestikk ble tatt 5m Ø for prøvestikk 1. Der ble det konstatert samme lagfølge, myr over laget med sterkt kullblandet grus. Lokaliteten ble ikke forsøkt avgrenset nærmere.
Beskrivelse fra lokalitet:
På ein rygg I landskapet ligg jernvinneanlegget. Slaggblokkar ligg I ei skrent SV for ryggen. Det går ein sti gjennom området. Ei tydeleg grop markerer der omnen har stått. I tillegg ligg det 4-5 groper rett vest og aust for omnsområdet. Funksjonen til desse gropene er usikker. Liknande groper er funne på fleire jernvinneanlegg i Snertingdal. Nokre av desse har vore undersøkt, dei ser ut til å vere varmepåverka og inneheld forskjellige typer masse som; omnsforing, slagg, malm og kol. Dateringar viser at gropa var i bruk samtidig med jernframstillinga.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slaggblokkar ligg I ei skrent, på eit område på omlag 5x6 m. Noko slagg stikk fram over torva.