Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1969: I strandbeltet er det litt utvasket sand. Over 10 m utstrekning ble det i sanden funnet rødbrent, ildskjørnet stein av nevestørrelse eller litt mindre. Tross omhyggelig leting ble det ikke funnet avslag her. Det ble heller ikke funnet antydning til trekull. Stranda har flere steder brukbare båtplasser. De skjørbrente steinene lå i et par konsentrasjoner. På grunn av beliggenhet og utseende mener man meget taler for at det er en steinalderlokalitet her. Konsentrasjonen ga absolutt ikke inntrykk av å være av "kaffebål-typen". Derimot har man ved flere steinalderlokaliteter med daterbare funn sett lignende konsentrasjoner av ildskjørnet stein. Lokaliteten ligger ca. 150 m Ø for steinalderlokaliteten Hein 100. 1974: Nitid leting resulterte i 2 biter av en slipt skiferpilspiss. De lå for det meste dekket av sanden med 1 m mellomrom fra 3 m S for vannkanten til kloss i vegetasjonsgrensen. Stykkene har rombisk tverrsnitt og samhørende skrå bruddflater i forhold til pilens lengdeakse. Den korteste biten har bevart ansatsen til tange. Selve spissens odd mangler på den lengste biten. Stykkenes lengde målte tilsammen 7 cm, bredden er 1,5 cm.
Steinmuring opptil flyttblokk danner et rektangulært skjul orientert NNV-SSØ med åpning mot SSØ. Innv. lengde ca. 1,2 m Øvre bredde ca. 1.0 m Bredde i bunn 0,70 m Størst høyde 1.0m, minste høyde ca. 0,70 m. Murtykkelse 0,3-0,5 m. Det er benyttet stein fra bekkefaret, maks. størrelse ca. 0,5 x 0,4 x 0,3 m. Oppmuringen virker lite forseggjort. Noe nedrasing. Steinene har mindre flekker av gul og sort steinlav. Bunnen i oppmuringen har jordlag bevokst med litt krekling, reinlav, skogstorkenebb og tyttebærlyng. Sparsom vegetasjon omkring. Snøen har øyensynlig ligget lenge her. Ser ut til å bli godt beite i nærheten senere på sommeren. Skjulet gir utsyn oppover og nedover langs bekkedalen, men sparsomt utsyn til sidene (Ø og V) grunnet de høye melene. Har antakelig vært brukt i forbindelse med høstjakten. Reintrekk langs denne åsen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppmuring mellom store steiner i strandsonen. Sannsynlig bogastille eller skjul for reinjegere. Ved oppmuring av stein mot N og S er det dannet et rektangulært rom mellom steinblokkene. Lengde N-S 1,8 m Bredde øverst 1,1 m, i bunn 0,6 m Høyde på muringen mot N 0,7 m. Her står 12 steiner igjen i muren. Høyde på muringen mot S 1,4 m. 35 steiner står igjen. Steinblokkene på langsiden er ca. 1,9 m høye. Ved høyeste vannstand i øvre Hein står vannet 5-15 cm over bunnen av rektangelet. Hoen steiner ved siden av muringene oppå flyttblokkene, og noen synes å være rast ned. Kurene synes å ha stått lenge urørt. I NNV av NV-hjørnet i rektangelet er det i ura ei grop, sannsynligvis fastring, ca. 0,7 x 0,4 m, dybde 0,6 m. 3 m lenger mot NV ei til grop ca. 0,4 x 0,5, dybde 0,4-0,7 m. Disse to gropene er ikke gitt egne registreringsnr. Kan være fastringer, men muligens også skyldes steintak til murene. Fra dette skytterskjulet er det godt utsyn til Ø-siden av Øvre Hein N for V. Krækkjeodden, til området rundt utfallsosen og strandlinjen med en del av ovenforliggende myrer og moer mellom utfallsosen og Tverrhogget. Folk som leier fiskeretten i Øvre Hein opplyser at de ved et par anledninger har sett villrein svømme over vannet mellom neset der oppmuringen er og Ø-bredden vis à vis.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sannsynlig bogastelle
Oppmuring av 12 steiner, 1 m lang mur, 0,5 m høy, 0,4 m tykk. Banner vegg mot Ø. Noe stein nedrast. Mot V dannes veggen av jordfast stein ca. 30 cm brei. Mot S er veggen en 1,1 m høy flyttblokk. Mot N danner naturlig steinur en 0,6 m høy vegg. Derved er dannet et 2 m langt (Ø-V) og 1 m bredt rom smalnende mot S. Muringen virker gammel.
Oppmuring mellom naturstein og skrått svaberg (60° helling). Lengde 1,4 m (Ø-V) Bredde 0,7 m Høyde 1 m Steinene uregelmessig lagt. Virker lite forseggjort. Steinene mosegrodde. Brun mose og litt lav i bunnen. Ingen tegn til ledemur. Lite trolig at dette kan ha vært dyregrav etter form og orientering. Sannsynligvis vaktskjul i forbindelse med villreinjakt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bua er nedrast, men dimensjonene kan tydelig sees. Innvendig lengde 1,7 m (Ø-V). Innvendig bredde 1,1 m. Nåværende høyde 0,7 m. Nedrasing både inn- og utover. Mosegrodde stein av størrelse ca. 0,5 x 0,3 x 0,2 m (tykk), trolig hentet på ura nedenfor, ca. 15 m lenger V. I tufta en del brun mose synlig. Musebol. Skållav på enkelte steiner. V-enden av bua har muligens vært benyttet som fastring etter at den falt ned. Ingen spor av ildsted. 3 prøvestikk, ingen funn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skytterbu/bogastelle
På en liten forhøyning: 1. Langhaug. Orientert NØ-SV. Klart markert og lett synlig. Bygget av jord og sand. Haugen virker urørt. Bevokst med eiketrær, einer og høyt gress. L 18m, br 8m, h 1,5m. SV for og kant i kant med 1: 2. Rundhaug. Relativt klart markert, lett synlig. Bygget av jord og sand. Virker urørt. Bevokst med furu og einer. Høyt gress og mose i bunnsjiktet. D 8m, h 1m.
Terrenget inn fra standkanten bestod i dag av myr. Standkanten bestod av utvasket stein. Spredt forekomst av renneslagg langs standkanten i sørlig ende av Byrdvatn, ved Dam Byrte. Vannstand på 441 moh under registrering og slagget var spredt opptil 8 meter inn fra standkanten. Ligger i sørenden av Byrtevatn, på østsiden av vannet
Hein 247-248 ligger ca. 500 m SØ av dyregravene (Hein 99 og 135) som ble registrert i 1969. 200 m N av bogastille (Hein 103). Disse 2 dyregravene ligger i ei ur som går ned lia og ut i vannet. Uren går fra SV til NØ ca. 100 m opp i lia. Den er ca. 40 m lenger oppe, men smalner til 15 m ned mot vannet hvor dyregravene er. Omkring uren er det myr med tett vierkratt. Hein 247 ligger 8 m S av strandkanten og Hein 248 10 m lenger oppe (mot S). 14 m S av 248 og 10 m V av samme er det fastringer. (Reg. som Hein 249 og 250). 40 m lenger S av 249 er det 1 dyregrav, helt sammenrast. (Reg. som nr. 251). På Ø-siden av uren m/dyregravene er det en langstrakt haug (rabbe) bevokst med krekling, blåbær, litt blokkebær og reinlav. Fra rabbene fører sammenhengende vegetasjon av reinlav og blåbær ned mot 247 og 248 som danner bro tvers over uren. For rein som trekker langs vannet er det helt naturlig å følge vegetasjonsbeltet inn i uren og fram til dyregravene. Det fører også ledemurer fram til begge og fra begge sider. Begge dyregravene har "overbygning" av steinmurer, 247 har oppmuring 0,2-0,3 m over terrenget, 248 har 0,6-0,7 m "overbygning".