Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Mulig bogastelle. Oppmuring i jordfast bergklype. Mindre stein. Noe nedrasing. Steinene overgrodde av mose. Virker urørt lenge. Mulig bogastille eller vaktskjul i forbindelse med jakt på rein. Brukbare vadesteder i elva både ovenfor og nedenfor. Godt utsyn i alle retninger. Kontroll av ca. 1 km av dalføret og elveleiet mellom utfallsosen i Nedre Hein og Heinseter. Inni oppmuringen er vegetasjonen brun mose, reinlav, blåbær, litt smylebunke.
Bogastelle. En bergrygg m/steinur går fra SV mot elva. I skråningen ned mot elva er det store steiner som gir godt skjul. Muring mot bergklype av jordfaste, kantete steiner. Oppmuringen er utført av kantet stein, ca. 25 stk., største ca. 0,5 x 0,3 x 0,2 m. Steinene er meget mosegrodde, særlig de øverste. Sort og grønn steinlav, de øverste har også et tykt lag gulaktig lav. Jordbunnen bak oppmuringen er tynn, bevokst med brunmose og reinlav. Litt blåbær og krekling.
Tydelig stor rektangulær gammetuft. Åpninger i vollen både mot øst og vest. Åpningen i vest er sannsynlig inngang. Vest for gammen er lokaliteten til Reipargammen. Gammetuftas indre mål er Ø/V 4,0 m og N/S 5,60 m. Ytre mål er Ø/V 7,2 m og N/S 10,10 m. Åpning på 1,10 m i vollen mot øst, nordre del av vollen. Åpning på 1,20 m i vollen mot vest - sannsynlig inngang. Jordvollen er klart markert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rektangulær svært godt markert gammeguft. Inngang mot vest. Indre mål: Ø/V 2,9 m og N/S 3,0 m. Ytre mål: Ø/V 6,10 m N/S 7,6 m. Sannsynlig inngang mot vest: 1,40 m. Jordvollen har markert høyde. Siste bruker flyttet fra gården ca 1950. Informanten besøkte han i Ballangen i 1970 årene. Det fortelles at ungdom brukte gammen som samlingssted/.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær gammeguft. Sannsynlig fjøsgamme. Inngang mot øst. Åpning, sannsynlig utkast mot øst hvor det er en tydelig skråning. Indre mål: Ø/V 2,55 m og N/S 7,9 m Ytre mål: Ø/V 5,5 m og N/S 10,2 m. Åpningen i nordre del av voll mot Ø er 1,2 m i størrelse og er en sannsynlig inngang. Åpning mot vest er sannsynlig utkast. Jordvollene er markert på gammetufta. Informant: Ivar Pedersen. F 1954. Vokste opp på nabogården. Ivar Pedersen påviste tuften. Tuften anses høre sammen med lokalitet Reipar-gammen, nr 1 Gammetufta ligger i et forholdsvis flatt skogsterreng. Tuften ligger på en liten høyde med skråning mot vest, åpning nr 2 er mot vest TGammetufta er lokalisert i utkanten av gammel slåttemark. I dag beitelandskap, ved en gammel ferdselsåre/traktorvei. Flere tydelige gammetufter innenfor en radius på ca 50 meter.
I bakken nedenfor driftsbygningen på bruket, ved overgangen til dyrket mark i S: opp-pallet, mektig flyttblokk. Selve overliggeren er ca. 2 x 1,5 x 0,5 m, og er orientert N-S. På oversiden en tydelig skålgrop, diam. ca. 10 cm, dybde ca. 2 cm. "Pallene" på hver av kortsidene består av bruddstein lagt fint opp i ca. 0,5 m høyde. På utsiden og S for den opp-pallede steinen ligger ytterligere en stor stein, godt over et mannsløft stor. Denne har en svakt skålformet overside, og er ellers nokså rund i formen. Det ligger flere større flyttblokker i området rundt dette anlegget. Det hele var tidligere omgitt av et steingjerde/mur med åpning/grind i N og S. Gjerdet ble tatt vekk i forbindelse med at driftsbygningen ble utvidet for en del år tilbake. I dyrket mark like S for anlegget støtte man for mange år siden på to større (ca. 5 m i diam.) ringer fylt med trekull ved jordarbeid. Ut fra beskrivelsen må det dreie seg om fotgrøfter fra utpløyde gravhauger. Merk også gravhaugen N for gårdsveien.
Del av det gamle utmarksgjerdet på Ersdal, øverst i S-vendt li: Røyst/gjerde av kampestein, kalt Trollegjerdet. Ser ut til å være dels en naturformasjon, og dels "forbedret" med kunst. Tradisjon om at gjerdet er bygd av troll/riser. Bakken opp mot "gjerdet" kalles Trollelia. Kant i kant med gjerdet, men på N-siden: to rektangulære tufter/ruiner. Ingen tradisjon om hva slags bygninger som har stått her, trolig betydelig alder. Fremstår som klart markerte, ca. 30-40 cm høye steinmurer, orientert N-S, og med åpning i gavlveggen i N. Tuftene ligger parallellt, ca. 3 m fra hverandre. Størrelse: ca. 5x3 m. ingen synlige spor etter ildsted. Mulig at det kan dreie seg om sommerfjøs/buhus. Området umiddelbart N for Trollegjerdet har preg av å ha vært dyrket.