Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
"På Ennerholmen, den ytterste holme, satt, etter sagnet, Einar Herse fra Hersdalen ved Rasvåg, skjærsatt, og avventet sin død" (etter Laurids Eriksson).
På skjæret Hobmannen "sad havmannen før i tia, spegla å sola seg om sommaren. Han va løen, kvid mæ store blå flekka på kroppen" (etter Laurids Eriksson).
"En dag var Fanden ute og gikk i Kalven-området. Da han satte foten ned på Kalven, ble det stående igjen ei glåve etter stortåa, og slik ble Fensglåva dannet." "En gang kom styggemannen til Ella og skulde over til Hidra, så fikk han noen til å føre sig over. Så la han ferjepengene unner tofta og gikk på land å Klubben, med det samme sprakk fjellet. Da ferjemannen skulle ta pengene, var det bare en hestelort."
Kolle som i Ø-S-V har stupbratte og forøvrig svært bratte sider. Letteste adkomstvei til toppen er fra NØ, men også her er det svært bratt. I NV, øverst i N-vendt bratt helling og mellom to knauser: Overgrodd mur. Fra den Ø-lige knausen går muren mot VNV, l 4m. Ser her ut til å bestå av flere lag stein, men bevoksningen gjør dette vanskelig å bedømme. Muren svinger så mot SV i 10m's lengde og består her hovedsakelig av større bruddstein lagt etter hverandre, noen steder med et lite mellomrom. Steinenes største tvm 0,3-1m. Murens totale la 15m, ytre h 0,3-0,8m. I VSV-delen av toppartiet går en kløft ut mot VSV og danner en mulig adkomstvei. Her ligger en steinansamlig som muligens kan være rester av en mur, l 2m, br 1m. Toppartiet er kupert med knauser og kløfter. I Ø-delen en rektangulær dam, orientert N-S, l 5m, br 3m, som visstnok sjelden tørres ut. Toppartiets mål 40x40m. VSV for toppartiet ligger et noe mindre, VSV-hellende platå. Både i SØ og NØ, der det kan tenkes at det er mulig å komme opp på platået finnes steinansamlinger, men det er umulig å si om dette er rester av murer. Åsens SØ-helling og SØ-S-SV-foten ligger på 83/9, resten på 83/10.
Rund gammetuft. 6,20 m N/S og 6,10 m Ø/V. Tuftevollene er opptil 80 cm høye. Inngang trolig i S ca. 70 cm. I følge Anders Ole Andersen kan gammen ha vært en bealljegoahtie på grunn av dens runde form.
Kontrollregistrering 2022. Gjenfunnet skålgropstein 2x2x0,5 m. med 4 tydelige skålgroper 5 cm. i diam. 2 cm. dype. Det er en jernkrok i steinen, og den ligger 120 m. nord for Råstad I-1.
ØK-registrering 1965: Stein, 2 x 2 x 0,5m. Nær toppens SØ-hjørne: 4 runde groper tett ved hverandre. Ikke gjenfunnet.
Per og Eva Fett 1934, publisert 1941: Felt I-2. Stein på sydsiden av en lang, flat senking mellom Langeland og Råstad i retning Ø-V, vel 100 m. NNV for "Liksteinen" (Råstad I-1). 2x2 m. stor 0,5 m. høi, firkantet, nokså flat oppå, flere naturlige fordypninger. Fire normale groper tett ved hverandre nær SØ hjørne.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dyrkningslag avdekket under søkesjakting. Dekker et område på ca. 4 x 25 m. Laget ble delvis gravd igjennom under registrering. Mulig rester etter utpløyd, skjørbrent stein i dyrkningslaget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dyrkningslag, sjakt 2, som beskrevet av Halvorsen: << Sjakt 2 var preget av dype matjordmasser, men et tynt eldre dyrkingslag med mye kull i bunnen strekker seg over den nordvestlige halvdelen av sjakten¿. En kullprøve er tatt ut fra dette laget. Denne sjakten er også preget av et lag med mye middels store steiner¿. Det dreier seg trolig om rydningsstein, da de ikke ser ut til å være varmepåvirket. >> (Ekstrakt fra Halvorsen 2009).
Kontrollregistrering utført 26.03.2025 av Gjermund Christensen og Morten Kutschera, Agder fylkeskommune:
Gravhaug. Rundoval form. Ca. 12x10 meter. Klart markert. Beliggende på toppen av åsrygg med god utsikt. Oppbygd av lempbar stein, jordblandet. Det ser ut som haugen har blitt bygget på i høyden, i form av bruddstein som er lagt opp midtveis opp på haugen og stablet steilere enn haugens naturlige kurvatur. Trolig gjort av tyskerne for å anlegge en skytestilling. Haugens høyde uten de tilførte steinene har vært i overkant av 1 meter. Med den moderne stablingen er den ca. 1,6 meter høy. Innenfor stablingen er det et tilnærmet kvadratisk rom (2,5x2x5 meter) med inngang i nordvest.
Innmåling ble gjort med CPOS og justert etter LiDAR. Haugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
---------------------------
Eldre beskrivelse:
20m SØ for steingarden som deler mot 96/8: Rundrøys, klart markert. Består av rundkamp og jord. Omgitt av en 1,5m br "krave" som stiger jevnt opp fra bakken. Dette kan være den opprinnelige røyskanten. Delve røysa har nå meget steil side, noe som ikke kan ha vært opprinnelig. I midten firkantet krater, 4 x 4 x 1m. Røysa har tydelig spor av å ha vært brukt av de tyske styrkene under okkupasjonen 1940-1945. Dette ble bekreftet av Paulin Østensen, han opplyste også at en røys hadde ligget på stedet før 1940. Hvor meget røysa er blitt endret av tyskerne, er ikke godt å avgjøre, men det er ikke umulig at de har lagt ca 1m til dens høyde. D 10m, h 3m.