Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderboplass fra tidlig - mellommesolittisk tid.
Lokaliteten ble oppdaget av grunneier som over flere år plukket opp flint etter nydyrking på stedet i 1968. Avisartikkel i Rakkestad Avis 28.12.1987 gjorde av Oldsaksamlinga fattet interesse og lokaliteten ble befart av Einar Østmo i juni 1991 Østmo foretok en arkeologisk undersøkelse i september 1997. Boplasen ytterligere undersøkt av Mieko Matsumoto og Espen Uleberg i 2002 og 2003. I løpet av tre sesonger ble det undersøkt 30 ruter og 8 prøvestikk, i alt 32 m2. Inkludert løsfunn oppsalmet ved utgravingsfeltet, ble det funnet 706 artefakter, hvorav 680 av flint. Flintinnventaret er enhetlig fra tidligmesolitikum, mens de radiologiske dateringene viser at boplassen har blitt besøkt flere ganger etter at sjøen trakk seg tilbake. Konklusjonen er en boplass fra tidligmesolittisk tid som ytterligere er brukt minst to ganger i mellommesolitikum.
KHM 1997: Et inntakt kulturlag bevart i sanden under gresstorva i skogen og under pløyelaget i åkeren. Boplassens beliggenhet og funnsammensetning indikerer en datering til ca. 8000 BC.
KHM 2002: Boplassen ligger i N-kanten av et jorde, øverst i åkerkanten mot skogen nordenfor, 125-130 m o.h. Mot N skråner terrenet bratt oppover i stenet skog mot en bergkolle. Mot S heller terrenget (åkeren) relativt bratt S-over mot en nå gjenlagt bekk, og på den andre siden (S-siden) av bekken går det igjen oppover mot gårdstunet. Lokaliteten liggen 125-130 m.o.h. Åkeren lot i dette partiet til å bestå vesentlig av sandjord, mens den lenger oppe inneholdt mer grus og småstein og lenger ned hovedsakelig syntes å bestå av leire. I skogsmarka vokser blant annet furu og bjerk. Funn med sikre funnstedsopplysninger fra samme gård har fått følgende museumsnumre: C.39851, C.52646, C.52880, C.52881, C.53516 og C.53517.
KHM, 2002: Boplassen ble gravd i kvadrameterruter på vanlig måte. Det ble
skilt mellom geologisk identifiserbare lag, men ikke mellom "mekaniske" lag. Massene ble i hovedsak tørrsåldet i 4x4 mm såld. Koordinatsystemet ble lagt noenlunde parallelt med åkerkanten. Det ble åpnet ca 13 ruter (13,25 kvadrameter) og ca 300 gjenstander ble gravet fram (C52880). I tillegg ble enkelte funn ble samlet opp i nærheten av utgravningsfeltet (C52881). 3 kullprøver (alle furu); prøve 2 datert 7570 ± 55 (kalibrert alder BC6450-6370) (TUa-4054), prøve 3 datert 7545 ± 55 (kalibrert alder: BC6420-3255) (TUa-4055) og prøve 4v datering: 8080 ± 55 (kalibrert alder: BC7045-7005) (TUa-4056).
KHM, 2003: Ytterligere arkeologiske undersøkelser. Det ble åpnet 4,75 m2 ruter og ca 180 gjenstander ble gravet fram i tillegg til noen få løsfunn oppsamlet i utgravningsfeltet i 2003 (C.53517).
Kullgrop - godt markert rund voll, flat bunn, blåbærlyng, gras, liten furu i sør på vollkant. Liten gran sør i grop. Innvendig mål= I-dia= 7,50m, Dybde= 1,15m. Ca. 50m nordvest for grop nr. 12.
Pæreformet vektlodd av kobberlegering, nærmest som Grieg 1933, fig. 324 med tilspisset knapp i den øvre enden. Bunnflaten har en inngravert korsformet fordypning.
Lokaliteten ble påvist ved funn av flint og bergkrystall i to prøvestikk. Undergrunnen i de positive stikkene besto av finkornet sand med nokså tydelig podsolering. Flere av de negative stikkene i utkanten og utenfor lokaliteten hadde mer torvholdige og fuktige masser. Det er tett vegetasjon av blandingsskog (bjørk, gran) og undervegetasjon av grankratt og store bregner på lokaliteten. Flinten ble funnet 107 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 9300 BC. På dette tidspunktet lå lokaliteten i en nordvestvendt vik på sydsiden av en fjordarm som strakk seg vestover mot Langangen. Boplassen har vært fint beskyttet mot vind av bergknausene på hver side og heia i syd, og hatt lett tilgang til det intrikate fjordsystemet på innsiden av dagens Brunlanes.
Árran. Ildstedet har rektangulær form med steiner under torva. Ytre mål: ca 140 cm N/S, ca 110 cm Ø/V. Árran har en rektangulær fordypning på ca 75 cm N/S og ca 60 cm Ø/V. Fordypningen er ca 10 cm dyp. Ved bruk av jordborr ble ikke trekull påvist, kun et lyst sandlag.
Gammetuft med mulig fellesgammeanneks i NV. Gammetufta ble påvist av Anders Ole Andersen. Ytre mål: 6,60 m Ø/V og 6,50 m N/S. Gammetufta har tilnærmet sirkulær form med klart markerte veggvoller. Veggvollene har småe bjørker voksende i vollene i N, Ø og S. Vollen i V er ikke bevokst med trær. I veggvollen i V er det en stein på ca 40x25 cm. S for denne steinen er det en mulig åpning på ca 70 cm. Denne åpningen tolkes som mulig inngang. Åpningen vender ned mot Riebejávri/Revvatn. GPS-punktet er tatt der det midt i tufta fremkommer to steiner lagt med endene i vinkel. Dette tolkes som mulig árran. Steinen i N måler ca 60 cm i Ø/V-retning. Steinen i Ø måler ca 50 cm i N/S-retning. Fra dette punkt er det 5 m mot NV mulige voller av en tilstøtende gamme. Ytre mål: 4,40 m Ø/V og 4,50 m N/S. Fra GPS-punkt er det 8,20 m i SØ-retning en torsostor tilnærmet helt rektangulær stein som måler 50X25 cm. Denne steinen har høyde på 17 cm. Steinen kan muligens på grunn av sin veldig symmetriske rektangulære form være bearbeidet. Flere liknende steiner som er synlige over markoverflaten er innen en radius på inntil 10 m fra GPS-punktet.
Bosetningsflate på ca. 33 x 12 m innenfor hvilken det ble registrert 24 strukturer av forhistorisk karakter. Av disse utgjør 11 stolpehull, 12 kokegroper og rester etter ett kulturlag. Samtlige strukturer ble avdekket innenfor en flate på ca 12 x 19 m i NØ'lig del av lokaliteten. Det var kun i denne delen av lokaliteten at det ble renset godt nok for sikkert å identifisere bosetningsspor. Den resterende delen dekkes av et tynt lag med matjord, men spredt skjørbrent stein og rester etter kulturlag i matjordsmassene antyder at lokaliteten fortsetter videre mot SV.
Kullgrop, markert voll, med blåbærlyng i grop og 1 middels bjørk i gropa. Blandingsskog rundt på vollkant. Dybde= 0,90m, Y-dia= 9,50m, I-dia= 7,50m. Innvendig mål= 4,00x3,50m, rektangulær. 75m nordvest for grop 30.