Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bergkunstfeltet ligger på en relativt stor (2,2 x 2 meter), tilnærmet flat løsblokk av sandstein som av utseende ligner bergarten fra helleristningsfeltene i Hjemmeluft. Figurene forestiller en gruppe mennesker i aktivitet, kanskje viser scenen et ritual eller en dans. Flere av menneskene holder ulike gjenstander. Blokken ligger 19 meter over havet.
Beskrivelse fra lokalitet:
På denne lille flyttblokken (ca 1 x 0,5 meter) på Langnesholmen ved Isnestoften er det funnet en udefinerbar helleristningfigur, noe som gjør det vanskelig å koble den mot andre lokaliteter i Alta og dermed dateringer. Blokken ligger 13 meter over havet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På denne lille flyttblokken (ca 1 x 0,5 meter) er det funnet en udefinerbar helleristningfigur, noe som gjør det vanskelig å koble den mot andre lokaliteter i Alta og dermed dateringer. Blokken ligger 13 meter over havet.
Området består av to dyregraver, ledegjerde og ei stor blokk med oppmuring ved. Lengst i S, grav 1, som danna utspring for ledegjerdet. Grava er godt synleg, laga av kantrunda stein og heller, og er noko nedgraven i jorda. Delvis omrota, og litt samanrasa. Mål på hellene: 0,10-1,0 m l og 0,10-0,5 m b. Mål på grava: Ca. 2 m AV x 1 m NS. Ca. 0,7 m djup. Ledegjerdet er ca. 22 m l. AV-retning. Eitt steinlag. 12 m mot SV, grav 2. Omlag same form og oppbygging som 1. Mål: 2 x 2 m, 1 m djup. Hellene er kantrunda, og har fylgjande mål: l 0,5-1,5 m, b 0,1-0,7 m. Ca. 80 m rett S opp i ura, stor blokk. Oppmuring på austsida. Rundoval form, 2 x 1 m. Materialet er kantrunda heller. Tildels store heller, l 1,5-2,0 m og b 1,0 - 1,5 m. Høgde på oppmuringa frå N, ca. 2 m. I A- og V-utkant av oppmuringa, store blokker. Den store blokka gjev god ly og markerer seg tydeleg i ura. To prøvestikk i N-utkant av blokka, to mogelege kvartsavslag.
Beskrivelse. Gravene ligg på rekke med lengderetning AV. Avstand mellom 1 og 2 er 30 m, avstand mellom 2 og 3 er 40 m. Grav 1 ligg like ved ein stor heller, den er samanrasa og derfor usikker. Grav 2 og 3 er intakt. Gravene har oval form og er oppbygd av kantrunda stein og heller av same type stein som i ura. Størrelse på steinane frå 0,2-1,0 m. Gravene er ca. 2 m lange, 1,3 m breie og ca. 1,7 m djupe der dei ikkje er samanrasa.
Lengst S: 1. Rundhaug, klart markert. I toppen krater med sjakt ut i SSV, 4x1x0,5m. Haugen er bevokst med gress, lyng og tett tilgrodd med trær. D 8m, h 1m. 20m N for 1 og noe lavere på en brink ut mot en mo: 2, Rundhaug, uklart markert, flat. Bevokst med noen bjerker, lyng og gress. D 8m, h 0,3m. Muligens naturdannelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lag tolka som dyrkingslag under registreringa, men den særs tidlege dateringa tyder på at det moglegvis kan vere avsviing for beitemark, akkumulert over lengre tid. Funne på ei flate med dyrka mark.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I alle dei 10 funnførande sjaktene vart det registrert lag som i feltsituasjonen vart tolka som dyrkingslag. Den særs tidlege dateringa frå lag i to ulike sjakter gjer imidlertid at tolkinga av laga vanskeleg kan gjerast utan pollenanalysar. Ei mogleg tolking kan vere lengre tids avsviingslag for beitemark. Laga er fragmenterte og ligg flekkvis. Dei liknar kvarandre i struktur, men farge og tjukkleik varierar. Det vart ikkje påvist strukturar i undergrunnen i nokon av sjaktene. Det vart heller ikkje gjort funn av gjenstandar. Prøve frå lag 2 sjakt 7: 4485 ± 35 før notid, kalibrert BC 3310-3045. Prøve frå lag 3 sjakt 10: 5120 ± 35 før notid, kalibrert BC 3965-3820.
Steinalderboplassen er funnet på badeplassen på Nosa. Den ligger åpent til på en flate på en vestvendt liten odde, med utsikt mot Knurrestadvika og badeplass på Lyserbråten i vest. Deler av boplassen er gresskledd og tildels sterkt erodert. Jorda ligger i dagen, uten særlig torvtilvekst. På badeplassen står det et stupebrett og en liten brygge av betong. Berg ligger synlig ned mot vannet. Terrenget heller noe svakt ned mot vannet i vest, stiger med berg i NØ. Boplassen ligger 25 m NV for låven på Nosa. Den er avgrenset mot stigende berg i nordøst, av negative prøvestikk mot nord og sør og av vannet mot vest. Selve boplassen er avgrenset til odden. Det ble tatt 13 prøvestikk, hvorav to var positive. Disse to ligger 1,6 m fra hverandre. Det ble funnet et avslag og to fragmenter av flint.
Boplassen er naturlig avgrenset til odden og av negative prøvestikk i øst, sør og nord og av vannet i vest. Boplassen ligger rett vest for brun laftet hytte, 7 m NNV for en annen brun hytte og 60 m sør for bro over til Lyserbråten. Det ble tatt 10 prøvestikk, hvorav to var positive. Disse to ligger 3,5 m fra hverandre. Det ble funnet et avslag og et fragment av flint.
Rydningsrøysen er tilnærmet sirkulær; 1,9 m Ø-V og 2 m N-S. Den er ca 0,4 m høy. Den består av runde, ca 40 cm store, eller større stein. Rydningsrøysen er dekket av mose, gress, jord og rognebærkratt.
Aktivitetsområdet består av en kokegrop og en nedgravning. Begge strukturene ble utgravd på utvidet registrering etter avtale med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum. Kullprøvene som ble tatt og sendt til Beta Analytic daterte strukturene til førromersk jernalder.